Skal salg redde økonomien?

Det årlige utbyttet fra kraftselskapet er en viktig inntektskilde for mange kommuner og fylker. Kraftselskapenes økonomi utfordres nå av fallende kraftpriser, et stort omstillings- og investeringsbehov og et økende effektiviseringspress.

Parallelt opplever mange kommuner økende økonomiske problemer som skyldes kombinasjonen av flere oppgaver og lavere skatteinntekter. Salg av kraftselskapet for å redde kommuneøkonomien er derfor et fullt mulig scenario mange steder i landet.

Norsk kraftbransje har store verdiskapingsmuligheter i årene som kommer, men uten en aktiv strategi for å møte de framtidige utfordringene, er faren for forvitring overhengende. God eierstyring har aldri vært viktigere for å bevare og videreutvikle verdiene som er bygget opp over 100 år, enten det skjer gjennom fortsatt eierskap eller deltakelse i verdiskapende fusjoner.   

Norske kommuner og fylker har store verdier investert i kraftbransjen. Eierskapet er historisk betinget fra den gangen kraftforsyning var et kommunalt ansvar.

I 1990 ble kraftbransjen deregulert. Etter det har kommuner og fylker høstet store verdier fra gjennom utbytter, renter på ansvarlige lån og i noen grad gjennom salg av aksjer. Dette har vært mulig fordi inntektene i kraftselskapene har økt i takt med stigende kraftpriser, samtidig som investeringsnivåene har vært relativt lave.

Skal kraftselskapene bevare sine verdier i lys av disse utfordringene, må de prioritere sine ressurser og sikre seg et godt grunnlag for videre utvikling. Det krever at eierne vet hvorfor de eier kraftselskapet og hva de vil ha ut av dette.

Oslo er et eksempel på en kommune som har vært seg dette bevisst. Historiker Dag Ove Skjold har skrevet historien om E-CO Energi «Fra vann til velferd. E-CO Energi i markedets epoke». Her viser han hvordan et Ap-styrt byråd allerede i 1996 bestemte seg for å skille ut distribusjonsnettet fra produksjonsvirksomheten og senere selge kraftsalgsvirksomheten til Vattenfall.

I 2017 gjentok historien seg da Oslo kommune (også denne gang med et Ap-ledet byråd) gjennomførte en omfattende restrukturering av sitt eierskap i kraftbransjen. 

Oslo kommune var enig i selskapets vurderinger av at forretningsområdet Marked burde rendyrkes, men valgte istedenfor børsnotering å selge virksomheten til Fortum. Samtidig ønsket kommunen å sikre seg kontroll over viktige naturressurser og infrastruktur som de mente er «arvesølvet» i kraftmarkedet og viktig for framtidige generasjoner. Oslo kommune kjøpte seg derfor opp i Produksjon og Nett. 

Transaksjonene som Oslo kommune har gjennomført, er gjort med bakgrunn i de utfordringene og mulighetene kraftbransjen står overfor. Hvorvidt de vil vise seg å være vellykkete, gjenstår å se, men alle kommuner som eier kraftselskaper bør gjøre seg opp en klar formening om hvordan de best kan forvalte fellesskapets verdier når de utformer sine eierstrategier.

Så lenge kommuner eller fylkeskommuner opprettholder sitt eierskap, er det viktigere enn noen gang at politikerne tar et tydelig standpunkt til å hva de ønsker å oppnå med eierskapet.

Enorme verdier forvaltes av kommuner og fylkeskommuner gjennom eierskapene i kraftbransjen. Dårlig forvaltning kan resultere i svake resultater og økende utfordringer med å løse selskapenes oppgaver. Utbytteevnen kan svekkes, samtidig som vi vet at kommuneøkonomien stadig er under press.

Krav om penger til å redde kommuneøkonomien kan gjøre at salg av kraftselskapet kommer på dagsordenen, og det er sjelden et godt utgangspunkt å «måtte» selge noe. Det er eiernes oppgave å sikre fellesskapets verdier forvaltes på en god måte, gjennom en eierstrategi som tar stilling til hva eierne ønsker å oppnå på lang sikt og hvordan målene skal nås.

God eierstyring krever aktive rådmenn og politikere. I sin strategi for Lyse Energi AS har eierne skrevet at «å eie er å ville». Det er et råd som flere må følge.