Flommer og oversvømmelser er blitt mer uforutsigbare, påpeker Mia Ebeltoft. Bildet er fra Arna i fjor. Foto: Marit Hommedal, NTB scanpix

Klimaskader kan forebygges med kunnskap

Debatt. En ny kunnskapsbank med data om klimarisiko kan hjelpe kommunene med å forebygge skader ved flom og oversvømmelser.
23.2 2018 09:09
Vi hører om ordførere som ikke sover om natten i påvente av neste flom. Samtidig kutter regjeringen i NVEs budsjetter.

Tradisjonelle flommer i de store elvene er godt kartlagt. Mange kommuner har latt seg friste til å tillate bygging langs elver og strender, og nå opplever de at stadig flere blir rammet av vann på ville veier. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Finans Norge har derfor inngått et samarbeid for å forebygge uønskete hendelser, og ha en effektiv ulykkes- og krisehåndtering.

Med det nye klimaet kommer større temperatursvingninger, med snø én dag og regn og glattis neste. Og når skybruddet kommer, kommer det i bøtter og spann.

Flommer og oversvømmelser er blitt mer uforutsigbare, og mye vann kan føre med seg skred. Nå hører vi om ordførere som ikke sover om natten i påvente av neste flom. Og samtidig kutter regjeringen i NVEs budsjetter. 

Skader etter skybrudd rammer innbyggerne i Norge hvert 10. minutt, og skadene koster mer enn alle naturskader til sammen.

Bare forsikringsutbetalingene til naturskader samt overvann og tilbakeslag, var i fjor på 2,1 milliarder kroner. I tillegg kommer kostnader med såkalte avbruddsskader, som stengte virksomheter og ekstra transportutgifter, strømbrudd, skader på infrastruktur og annet som ikke er forsikret.

Forurensningsloven har definert vann i by som menneskeskapt når kommunen har lagt bekker og elver i rør. Men med gamle og underdimensjonert rør ender vannet på overflaten, i gater og hus.

Skybrudd i by er noe byene må fikse selv, uten drahjelp fra NVE. De sliter med manglende helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser som de er pålagt å ha. Mange spør seg hva det kommer av at så lite skjer.

Noe kan forklares ut fra mangel på kompetanse, uvillighet til å øke vann- og avløpsgebyrene, for dårlig kommunikasjon innad i kommunen og usikkerhet på hvor og hva slags tiltak de skal investere i. Så lenge forsikringen betaler, sitter vi stille?

Kommunen har kanskje revidert sine kommuneplaner, men utfordringen er å gå fra ord til konkrete planer og avsatte midler. Det mangler ofte helhetlige planer som involverer alle berørte sektorer i kommunen.

Finans Norge har i flere år samarbeidet med store kommuner, KS, NVE og DSB om felles forståelse av klimarisiko. Vi har tenkt høyt sammen, og gjennom samarbeidet har vi et noe klarere syn på hva vi kan bidra med i fellesskap.

Finans Norge initierte sammen med en rekke kommuner et forskingsprosjekt om nytteverdien av at kommunen fikk tilgang til forsikringsskadedata. Nytten viste seg å være høy ved at forsikringsdataene gir kommunene ny kunnskap som høyner treffsikkerheten når de skal investere store beløp i vann og avløp, overvannsløsninger og andre forebyggende tiltak – tiltak som gjerne kommer på budsjettet etter at kommunen er rammet av et «ekstremregn».

Spørsmålet er: Hva gjør vi nå? Å dele forsikringsdata med alle kommuner er ikke gjort uten bidrag fra det offentlige. Dette er et samfunnsansvar, men det har lenge vært uklart hvilket departement som har følt seg kallet til å ta ballen. 

Finans Norge tok derfor initiativet til et samarbeid med DSB der vi inngår i DSBs prosjekt om å samle og kople sammen ulike typer av skadedata fra offentlige aktører i en kunnskapsbank.

Vi ønsker å bidra til at også private forsikringsdata inngår i kunnskapsbanken, og at dataene i framtiden vil bli tilgjengelige også for kommunene. Finans Norge og DSB signerte derfor 5. februar en formell avtale der hovedmålet er å forebygge uønskete hendelser, og ha en effektiv ulykkes- og krisehåndtering.

Det mangler ikke på tekniske og juridiske hindringer for å få til en slik løsning, men vi mener dette er riktig vei å gå i et forsøk på å gjøre samfunnet mer robust mot skader vi vet vil komme på grunn av klimaendringene. Og vi ser at både EU og FN følger med og heier på oss.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.