Partilister med gode kandidater av begge kjønn er viktig, men ikke nok, mener Morten Ellingsen, og foreslår kjønnsfordeling under kandidatoppgjøret. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Partilister med gode kandidater av begge kjønn er viktig, men ikke nok, mener Morten Ellingsen, og foreslår kjønnsfordeling under kandidatoppgjøret. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Hva med å prøve kjønnsdelte kandidatoppgjør?

Dersom målet er likestilte kommunestyrer, kunne kjønnsfordeling under kandidatoppgjøret fungert godt.

Det kan helt klart være demokratiske utfordringer med en slik ordning.

Neste år er det kommune- og fylkestingsvalg i igjen, og diskusjonen er i gang om hvordan vi kan få lokalpolitikken mer likestilt.

Etter valget i 2015 sto vi ifølge SSB med 40 prosent kvinneandel i kommunestyrene, 43 prosent i formannskapene og kun 28 prosent ordførere.

Kvinneandelen er på vei oppover, men vi har altså et lite stykke igjen å gå før vi er helt likestilte i kommunepolitikken.

Mye av dette ansvaret ligger naturligvis på partiene, som må sette opp liste med nok gode kandidater av begge kjønn. Og ikke minst må partiene ta sitt del av ansvaret med å nominere nok kvinnelige ordførerkandidater.

Det er en diskusjon på gang nå om det skal bli et krav om 50–50 kjønnsbalanse for at en valgliste skal bli akseptert. Det kan være en god løsning, men da må velgerne ta ansvaret for å fordele sine kryss og slengere slik at det ikke forringer kjønnsbalansen i kandidatoppgjøret.

Med dette systemet vil man også være sårbar for at partiene kan forhåndskumulere flere menn enn kvinner. Vi er også sårbare for endringer i de politiske strømningene. Selv om kvinneandelen er i vekst nå, er det ikke sikkert at framgangen fortsetter. Den kan til og med gå tilbake.

For å være helt sikker på å komme nærmere 50 prosent kvinnerepresentasjon i kommunestyrene, er det å innføre kjønnsfordeling under kandidatoppgjøret en løsning som er verdt å diskutere.

Når man skal finne ut nøyaktig hvem som skal fylle de plassene som hver liste har vunnet, kan man velge annethvert kjønn. Den som fikk flest stemmer får den første plassen uansett, og da må person nummer to på listen være av det motsatte kjønn. Hvis førstemandatet går til en kvinne, går andremandatet til en mann osv.

På den måten sikrer man at kandidatoppgjøret ikke preges av om det ene kjønnet generelt sett får flere kryss og slengere enn det andre. Da vil konkurransen om kommunestyreplassene være mellom listekandidater av samme kjønn.

Det kan helt klart være demokratiske utfordringer med en slik ordning. Man fjerner muligheten for å konkurrere på tvers av kjønn om plasseringer. Hvis du har to knallgode kvinner og en dårlig mann på topp tre, vil en sånn ordning kunne ødelegge for den ene kvinnen, som velgerne kanskje helst vil ha som nummer to.

Det er derfor ikke hundre prosent åpenbart at en sånn femti prosent løsning er demokratisk god nok, men dersom målet er likestilte kommunestyrer, kunne dette fungert godt.

Nye Nordre Follo kommune skal ha sitt første kommunevalg neste høst. Kanskje vi kan være prøvekommune?