Vi må styrke pasientsikkerheten

I 2017 gjennomførte Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oppland (USHT) sitt tredje læringsnettverk innenfor de tre innsatsområdene ledelse av pasientsikkerhet, riktig legemiddelbruk og tidlig oppdagelse av forverret tilstand i pasientsikkerhetsprogrammet. Nå er vi i gang med nye læringsnettverk.

Hvorfor prioriterer ikke lederne i kommunene dette viktige arbeidet? Bare åtte av fylkets 26 kommuner var representert på samlingene. Det var i forkant sendt ut grundig informasjon om pasientsikkerhetsprogrammet og opplegget til ledernivå i kommunene. Forholder lederne seg til prinsippet om «godt nok»?

Pasientsikkerhetsarbeidet blir nedprioritert, og informasjonen når ikke videre ut til de ansatte i tjenestene. Forberedelsene til dette viktige arbeidet i avdelingene er også mangelfullt, og noen av teamene som deltok på første samling, trodde de skulle delta på et todagers kurs.

Der lederne er på banen, hadde teamene god kjennskap til pasientsikkerhetsprogrammet og hadde satt seg inn i informasjonen som var sendt ut i forkant.

Kommunene som deltok, gir tilbakemelding om at arbeidet var krevende, men svært lærerikt og nyttig.

Pasientsikkerhetsprogrammet viderefører arbeidet som startet som en kampanje i 2011 på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet. Det henvender seg til alle deler av helse- og omsorgstjenesten.  Programmet har en visjon om at pasienter, brukere og pårørende får og opplever at Norge har verdens tryggeste helsetjenester. Målet er å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten.

Programmet har utviklet konkrete tiltak på noen utvalgte innsatsområder. De mest relevante innsatsområdene for kommunene er riktig legemiddelbruk, forebygging av fall, forebygging av trykksår, forebygging og behandling av underernæring, tidlig oppdagelse av forverret tilstand, samt ledelse av pasientsikkerhet.

For en pasient som Olav, som er psykisk utviklingshemmet og i tillegg har en rekke psykiatriske diagnoser, har en tverrfaglig legemiddelgjennomgang betydd mye. Etter gjennomgangen ble det gjort flere endringer på hans medisinering. Dette gjorde at han fikk språket tilbake og selv kunne fortelle personalet om sin angst. Personalet kunne da tilrettelegge hverdagen bedre for ham, og etter hvert klarte han å bli med på små turer i nærområdet.

Vi kan finne flere slike gladhistorier i tjenestene der pasientsikkerheten er satt på dagsordenen.

Læringsnettverk er arbeidsformen som benyttes i arbeidet med implementering av tiltakspakkene. Nettverkene består av tre samlinger i løpet av en nimånedersperiode. Tverrfaglige team fra ulike deler av helsetjenesten deltar på samlingene, som består av fagpresentasjoner, arbeid i grupper og opplæring i forbedringsmetodikk.

Mellom samlingene jobber teamene med de anbefalte tiltakene på egen arbeidsplass. For å kunne vurdere om arbeidet de gjør fører til forbedring, følger de sine egne prosesser med ulike målinger.

Parallelt med dette har programmet fokus på at alle yrkesgrupper bør få økt forbedringskompetanse. I 2017 kom forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten med tilhørende veileder. Denne forskriften presiserer helsetjenestenes lovbestemte krav til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, samt de ansattes behov for øk forbedringskompetanse. Forskriften tydeliggjør derfor at arbeidet med pasientsikkerhetsprogrammet må prioriteres.

Jeg håper at rådmennene nå instruerer sine ledere og ansatte til å delta i dette arbeidet. Det vil gi bedre tjenester og styrke arbeidet med å gi rett behandling på rett sted til rett tid.