Digital mobbing kan ikke godtas

La meg slå fast at det er ikke nok med en underskrift på et mobbemanifest eller et program som skal forhindre mobbing. Skolene må ha et godt hjem-skole-samarbeid, eller snarere, en dialog seg imellom, slik at mobbing kan bli gjort noe med på et tidlig tidspunkt.

Etter at det kom en endring i opplæringsloven i august 2017, har flere og flere mobbesaker havnet hos Fylkesmannen. De fleste av disse er på grunn av at elev og foresatte ikke er fornøyd med skolenes håndtering i deres spesifikke sak.

Eivind Bratsberg ved Fylkesmannen i Troms uttalte nylig til NRK: «Å kalle det en økning blir feil. Det er en eksplosjon i antall mobbesaker.»

Dette er dessverre ikke bare tilfellet i Troms. Fylkesmenn over hele landet melder om en eksplosiv økning i antall henvendelser fra elever som sier at de ikke har det trygt og godt på skolen.

Alle typer mobbing kjennetegnes av gjentatte aggressive handlinger utført av en eller flere personer mot en annen person som har vanskelig for å forsvare seg. Tradisjonell mobbing som slag, spark eller verbale konfrontasjoner er i mye større grad mulig å avdekke på skolene. Gjennom aktivitetsplikten skal alle ansatte på skolen følge med.

Når det gjelder digital mobbing, begynner det å bli vanskeligere for ansatte på en skole å følge med. Det krever kunnskap og masse ressurser for å avdekke denne typen mobbing.

Terskelen for å plage andre via sosiale medier er lavere enn å mobbe noen på en mer tradisjonelle måter. Muligheten for mobbing på internett er mange. På internett florerer det av nettsider og nettsamfunn som mobberen kan bruke til sin «fordel», der vi som brukere har dårlige nettvaner og deler bilder, ytringer, «likes» osv. ukritisk.

Selv om digital mobbing i stor grad er et etter skoletid-problem, har skolene et stort ansvar for å bidra med å forebygge, avdekke og ikke minst stoppe mobbing. Det må vies nok tid på skolene til at elevene blir bevisste på hva som er rett og galt. Norsk lov er streng på dette området, og elevene må få vite at enkelte handlinger vil få konsekvenser.

Men skolene har ikke hovedansvaret. Foresatte må engasjere seg i mye større grad når det gjelder barn og unges nettvaner. Idrettsklubber, fritidsklubber, arbeidsplasser osv. må ta sin del av ansvaret når det gjelder mobbing og kanskje mest digital mobbing i framtiden.

Det kan synes som om at lærere, trenere og foreldre trenger mer kunnskap om feltet. Jf. uttrykket om at «det krever en landsby å oppdra et barn», så krever det gode, vokse rollemodeller på alle plan for å utvikle godt nettvett.

Skolene må legge forholdene til rette for kontinuerlig å ha fokus på nettmobbing og konsekvenser både for mobber og mobbeoffer. Det må jobbes med bevisstgjøring av elevene på dette området.

Elever som blir konfrontert med nettmobbing, svarer at alle gjør det. Politiet er en god samarbeidspartner på dette området. Å få politiet inn i skolene for å fortelle om hva som er ulovlig og hvilke konsekvenser det får, har ofte en større effekt enn at ansatte på skolen formidler det samme.

Foresatte må opptre som gode forbilder gjennom å praktisere sunt nettvett og respekt for andre på nettet. De er grunnsteinen i barnets oppdragelse. Foresatte må investere tid på å engasjere seg i ungdommens nettvaner og få kunnskap om hvilke digitale plattformer ungdommen bruker.

Vi trenger alle en innføring i sunt nettvett. Reglene for digital mobbing bør være de samme som ved tradisjonell mobbing: Vær mot andre slik du ønsker de skal være mot deg.

Det er fordi mobbing er naturlig at kontinuerlig forebygging er det som virkelig hjelper. Som all oppdragelse vi driver med, av hverandre og barna våre, handler det om evigvarende arbeid for å styrke det anstendige og legge bånd på det grusomme. For å lykkes med det, må vi erkjenne at begge deler er like naturlig.