Ikke ta fra distriktskommunene penger!

I morgen, 15. mai, legger regjeringen fram årets kommuneøkonomiproposisjon. I dette dokumentet legges føringene for kommunenes økonomi i kommende statsbudsjett.

Fra Senterpartiets side er vi selvfølgelig opptatt av og spent på det helhetlige opplegget for kommunesektoren i kommune- og fylkestingsvalgåret 2019.

I desember i 2017 sendte regjeringen på høring forslag til endringer av den såkalte distriktsindeksen. Dagens indeks er basert på geografi 40 prosent, demografi 30 prosent, arbeidsmarked 20 prosent og levekår 10 prosent.

I forslaget som var på høring, var disse nøklene foreslått endret til geografi 60 prosent, demografi 20 prosent og arbeidsmarked 20 prosent.

Den praktiske konsekvensen av dette hadde ikke regjeringen gjort egne beregninger av før utkastet ble sendt på høring.

KS har imidlertid gjort det, og stilt kommunene i stand til å se hvilke følger omleggingen kan ha. Til kritikerne av hva mulige endringer fører til, så innvendes det med at det ikke ligger penger i selve indeksen (trenger kildehenvisning) – og det er så.

Det som er alvorlige med forslaget og ev. endringen er at indeksen legges til grunn for fordeling av rammeoverføring til kommunene, og gjennom det får den direkte innvirkning på tjenestetilbudet rundt om i landet.

Inderøy fikk redusert basistilskudd som følge av at kommunen valgte ikke å gjennomføre nye kommunesammenslåinger med virkning fra 2020. Med den foreslåtte innretningen på endret distriktsindeks ligger Inderøy, ifølge KS’ beregninger, an til å få redusert sine inntekter ytterligere med mellom 6 og 7 millioner kroner.

De trønderske kommunene kan komme til å få redusert sine inntekter med mer enn 55 millioner kroner.

Hva regjeringen lander på i sitt forslag, vet vi ikke ennå. Derfor vil vi benytte anledningen til å oppfordre regjeringspartiene til i det minste å vente med å endre disse kriteriene og vektene i distriktsindeksen til det foreligger en grundig og faglig vurdering om hvordan en slik endring kan tilfredsstille målene med dagens distriktspolitikk.

Vi minner dessuten om Stortingets flertallsvedtak fra budsjettbehandlingen høsten 2017, der Sp, KrF, SV og Ap vedtok å be regjeringen « … legge til grunn at gode og frivillige prosesser skal være utgangspunktet for endringer av kommunestrukturen. Eventuelle kommunesammenslåinger i perioden 2017–2021 skal utelukkende bygge på frivillighet. Stortinget ber regjeringen legge til grunn at inntektssystemet for kommunene skal sikre likeverdige muligheter til å utvikle velferdstjenester til innbyggerne, og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen».

På denne bakgrunn vil vi også understreke behovet for at regjeringen allerede i sitt forslag til kommuneøkonomiproposisjon tar ut avstandskriteriet som en reduksjonsfaktor for fordeling av rammetilskudd til landets kommuner, ettersom det er en usaklig forskjellsbehandling av kommuner ut ifra om de har sagt ja eller nei til kommunesammenslåinger.