Varaordfører Ronald Jenssen (H) på talerstolen i kommunestyret da rådmannsstillingen sist ble behandlet. Til høyre ordfører Eirik L. Mevik og administrasjonssjef Frank Pedersen. Foto: Terje Lien
Varaordfører Ronald Jenssen (H) på talerstolen i kommunestyret da rådmannsstillingen sist ble behandlet. Til høyre ordfører Eirik L. Mevik og administrasjonssjef Frank Pedersen. Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Vet de ikke forskjell på ordfører og rådmann?

Enten vet de erfarne herremenn i kommunestyret i Kvænangen akkurat hva de gjør, eller så har de ingen aning. Begge deler er like skremmende.

Rådmannen er fredet, i alle fall til etter valget i 2019. Det er neppe tilfeldig.

I et innlegg som skal gi leserne av Kommunal Rapport et bedre bilde av situasjonen i Kvænangen kommune, kommer Tryggve Enoksen (SV) med en rekke angrep på meg.

Noen har tydeligvis hatt det som bevisst (eller ubevisst) taktikk å ta personen framfor saken. Flere som tidligere har vært engasjert i lokalpolitikken, sier personhets er en av grunnene til at de ga seg. Dersom dette er norsk lokalpolitikk, må jeg tilstå at jeg vurderer å gi meg, men jeg velger å tro at Kvænangen dessverre skiller seg ut, og at vi sammen kan komme på rett kurs.

I all hovedsak synes jeg Enoksens innlegg tydeliggjør én ting: Manglende forståelse av forholdet politikk–administrasjon. Det later til at Enoksen (og flertallet) ikke vet forskjellen på ordfører og rådmann.

I mitt virke som ordfører legger jeg til grunn kommunelovens bestemmelser om at politikerne fatter vedtak i møter, i saker som er forsvarlig utredet av administrasjonssjefen, og at administrasjonssjefen iverksetter vedtakene.

Jeg har nesten sluttet å svare på debattinnlegg fra enkelte, da det ikke tjener kommunens omdømme eller tar oss framover. Men tre forhold Enoksen tar opp, må kommenteres:

  • organisasjonsgjennomgang
  • stillingen som kontorsjef
  • oppfølging av administrasjonssjefen

Hva gjelder organisasjonen, vedtok Kvænangen rundt 2012 å gå fra en flat til etatsstyrt modell. Det ble ansatt tre etatsledere. De skulle ta fatt på et stort etterslep innen plan og utvikling.

Enoksen har ved flere anledninger gitt uttrykk for at det brukes for mye på administrasjon, men Kommunal Rapports gjennomgang av Kostra-tallene viste at Kvænangen er én av kommunene i Troms som bruker minst på administrasjon.

Ved nyorganiseringen ble ikke resten av organisasjonen omstilt fra flat til etatsstyrt struktur. Det kom nye ledere, men lite eller ingen omstilling for øvrig. Etatslederne jobber i stadig større grad med merkantile oppgaver og ikke plan og utvikling, hvor behovet er skrikende.

I budsjett for 2018 foreslo Ap å finansiere en forstudie for en større omorganisering, men dette mente Høyre, Frp, SV, Sp og KP at rådmannen kunne gjennomføre innenfor dagens rammer. Saken skulle vært levert kommunestyret innen april 2018, men har ikke kommet til politisk behandling. For flertallet er årsaken åpenbar: Ordføreren har ikke levert.

En større omorganisering uten ekstra finansiering eller plan, og med en administrasjonssjef som er på etterskudd, mener jeg er gambling med de ansatte og tjenestene i potten. Omorganisering må eies av administrasjonssjefen, og hele organisasjonen må forberedes og tas med på råd, og det må lages en plan.

Kontorsjefstillingen vedtok Høyre, Frp, SV, Sp og KP i budsjettet for 2017 at skulle fjernes. Ap ønsket ikke å støtte dette uten utredning.

Ved stillingsreduksjon slår kommunens reglement for omstilling, arbeidsmiljøloven og hovedavtalen inn, og det var følgelig ikke gitt at det var kontorsjefen som skulle fratre som følge av stillingsreduksjonen.

I februar 2017 la rådmannen fram en sak og informerte om konsekvensene. Flertallet i kommunestyret vedtok da at vedkommende skulle gå over i en stilling som planlegger og med oppgaver innen service, med reduksjon i lønn og nye arbeidsoppgaver.

Administrasjonssjefen la i juni på ny fram en sak, denne gangen i et utvidet formannskap hvor kommunestyret, etter at ingenting hadde skjedd, vedtok at alle partier skulle være representert. I et enstemmig vedtak fikk kontorsjefen tilbud om stillingen som assisterende administrasjonssjef.

Uten at vi vet hvorfor, snudde flertallet da saken ble behandlet i kommunestyret i oktober 2017. Kontorsjefen fikk nå tilbud om å bli personalrådgiver.

I budsjett for 2018 fjernet Høyre, Frp, SV, Sp og KP 450.000 kroner fra budsjettet for sentraladministrasjonen. Det eneste området det foreligger et vedtak, er i saken om kontorsjef. Nå er kommunen saksøkt med påstand om usaklig endringsoppsigelse.

Rådmannens stilling er et forhold hvor det er naturlig at ordføreren har en framtredende rolle i saksbehandlingen.

Saken ble fra dag én drøftet med advokat, og jeg fikk råd om framgangsmåte fram til saken skulle legges fram til politisk behandling.

Formannskapet ble orientert om drøftinger i saken i november. Etter drøftingen fikk de et lengre notat. Dette valgte så tre av medlemmene å dele ut til hele kommunestyret, med kopi til rådmannen. Hvis det ikke var ren sabotasje, må jeg stille spørsmål ved kunnskapen om rollene som arbeidsgiver/arbeidstaker.

På samme tid brøt Høyre samarbeidet med Ap. I neste formannskapsmøte hadde varaordføreren, som er fra Høyre, laget budsjett sammen med flertallskonstellasjonen.

Deretter har det kommet en rekke vedtak. Vedtakene forutsetter at ordfører skal gå inn og analysere, saksbehandle og fremme forslag til tiltak for å bedre samarbeidsklimaet mellom politisk og administrativ ledelse – oppgaver som opplagt ikke er en ordførers jobb å gjennomføre.

Enten vet de erfarne herremenn i kommunestyret akkurat hva de gjør, eller så har de ingen aning. Begge deler er like skremmende. Rådmannen er fredet, i alle fall til etter valget i 2019. Det er neppe tilfeldig.

Selv om Enoksen indirekte sier de gjerne skulle sparket meg som ordfører, kan jeg forsikre om at jeg blir. Spørsmålet er hvordan vi som kommunestyre skal klare å løse floken, og finne en felles forståelse av vår rolle som folkevalgte. Det er vårt felles ansvar!