Konsesjonsbehandling av kraftverk bør overføres til fylkeskommunene, mener Kraftfylka. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Konsesjonsbehandling av kraftverk bør overføres til fylkeskommunene, mener Kraftfylka. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Energioppgaver styrker regionalt demokrati

Flere oppgaver til fylkeskommunene innen energi og miljø vil bety mye for deres rolle som samfunnsutviklere.

Kraftfylka støtter at kraftspørsmål må ses i en større regional kontekst.

Regjeringen behandler nå høringssvarene i forbindelse med rapporten til ekspertutvalget som vurderte overføringer av oppgaver fra staten til fylkeskommunene.

I rapporten foreslås det en vesentlig styrking av fylkeskommunene. Blant annet ønsker utvalget en overføring av flere oppgaver innen energi- og miljøspørsmål, for eksempel konsesjonsbehandling av kraftverk. Det betyr mye for fylkeskommunes samfunnsutviklerrolle, og vil gjøre dem i stand til en langt mer helhetlig og forpliktende arealplanlegging. Dette mener Kraftfylka er nødvendig for en god demokratireform.

Kraftfylka støtter utvalgets vurdering om at kraftspørsmål må ses i en større regional kontekst, i sammenheng med næringsutvikling og arealplanlegging.

Kraftutbyggingssaker er ofte konfliktfylte, og det er avgjørende med god samhandling med berørte parter. Fylkeskommunene er naturlige bindeledd mellom kommuner og staten, og har god dialog med kommunene.

Dersom fylkeskommunene får konsesjonsansvar, kan de se utbyggingsplanene i sammenheng med regional plan og i dialog med berørte parter om vekst- og vernespørsmål. Dette vil styrke det regionale demokratiet og det regionale planverktøyet. Sammenhengen mellom regional plan og konsesjonsbehandling vil gi forutsigbarhet alle parter.

Vi registrerer at en del statlige aktører er skeptiske til flytting av oppgaver. Vi mener det ikke er grunnlag for dette. Som rapporten påpeker, er statlige etater ofte fragmenterte på regionalt nivå. Det gir et demokratisk underskudd i forvaltningen av naturressurser og næringsutvikling på regionalt nivå.

En samling av oppgaveportefølje og kompetanse bidrar til sterkere kompetansemiljøer, mer effektiv oppgaveløsning og gjør ansvarsdelingen mellom de offentlige organene tydeligere. I utgangspunktet skal Fylkesmannen kun ha en tilsynsrolle.

Selv om det er viktig at fylkeskommunene får tilført nødvendig kompetanse, har de mye kunnskap allerede. Erfaringen fra vannregionene er i denne sammenhengen god. Her opparbeidet fylkeskommunene mye erfaring med å samle informasjon fra alle berørte parter, inkludert de statlige.

Så lenge fylkeskommunene er navet i beslutningsprosessene, og det trekkes inn kompetanse fra staten og kommunene, vil dette sikre forsvarlig saksbehandling i tråd med nasjonale retningslinjer. Vi er sikre på at det blir godt samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer også i framtiden.

Fylkeskommunene står nærmere kommunene og har mer regional oversikt over behov for vekst og vern i sitt område enn staten. Det er derfor svært positivt om de får et mer helhetlig ansvar innen miljøforvaltning, konsesjoner og regional planlegging på bekostning av sektorisert statlig forvaltning.

Utvalgets rapport er et langt skritt i riktig retning, og nå må regjeringen og Stortinget følge opp med konkrete lovforslag.