Regionreformen går videre: Tid for time-out?

Selv om Finnmark fylkesting så langt ikke har valgt medlemmer til fellesnemnda, går regionreformen videre. Den er en nasjonal reform for desentralisering og demokratisering, og med unntak av Finnmark og Troms er prosessen i gang over hele landet. Som følge av fylkestingets vedtak om å ikke velge medlemmer til fellesnemnda, har kommunalministeren vedtatt en forskrift som endrer antallet medlemmer fra Troms og Finnmark fra 19-17 til 19-9. Det er likevel åpnet for å velge 17 fra Finnmark hvis fylkestinget bestemmer seg for å delta.

Det har vært uheldig med manglende konkretisering av oppgavene til region-nivået tidlig i prosessen, likevel er det nødvendig å forholde seg til demokratiske spilleregler og realiteter.

Det er Stortinget som gjør vedtak om sammenslåing av fylker (Inndelingsloven §4). De aktuelle fylkestingene skal opprette ei fellesnemnd til å forberede sammenslåinga (§26). Det er en grunnleggende demokratisk spilleregel at man må innrette seg etter «gjeldende vedtak», også om man vil arbeide for å endre det.

Realiteten er at ett storting har vedtatt sammenslåing av Troms og Finnmark, og et annet har bekreftet dette, noe som ikke er endret som resultatet i folkeavstemminga. Vedtaket blir ikke omgjort medmindre oppgaveoverføringene kollapser, noe som er lite sannsynlig i dag.

Manglende valg av medlemmer til fellesnemnda kan ikke stanse sammenslåinga av Troms og Finnmark, den iverksettes uansett 1.1.2020 (ifølge jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, som kjenner Kommuneloven bedre enn de fleste). Manglende valg vil imidlertid vanskeliggjøre forberedelsene.

Forslagene fra ekspertutvalget om oppgaveoverføring har som forutsetning fylkeskommuner med minst 240.000 innbyggere. Lederen i utvalget mener at mange av oppgavene ikke vil kunne overføres til Finnmark som egen region. Det er vanskelig å forsvare et fylkeskommunalt forvaltningsapparat for en region med et folketall som er lavere enn folketallet i flere norske kommuner.

KrFs mål for reformen

KrF har tre mål med regionreformen:

- For det første videreføring av det regionale folkevalgte nivået. Dette målet har vi allerede nådd.

- For det andre en betydelig desentralisering; å flytte oppgaver og makt fra nasjonalt til regionalt nivå.

- For det tredje demokratisering; å samordne den statlige sektor-organiseringa med de nye regionene, og flytte oppgaver som innebærer politisk skjønn til folkevalgte organer.

Selv om det regionale folkevalgte nivået blir opprettholdt i denne omgangen,  er dagens oppgaver i minste laget til å forsvare et eget forvaltningsnivå. Uten nye oppgaver kan det komme en ny runde med forslag om nedleggelse. Skal nivået opprettholdes varig, er det derfor viktig å tilføre nye oppgaver, ressurser og myndighet, altså å gjennomføre regionreformen.

Etter KrFs mening burde regjeringa kommet med en plan for oppgaveoverføring tidlig i prosessen. Det skjedde ikke, og er en av årsakene til at prosessen i Finnmark har sporet av. KrF har tatt initiativ både sentralt og regionalt for å bøte på dette; i Stortinget har partiet sammen med AP, SP og SV vedtatt at regjeringa må legge frem en samlet vurdering av oppgaveoverføringene før 15.oktober, og i fylkestinget har KrF foreslått å utsette valg til fellesnemnda til etter 15.oktober. Det ville gitt muligheter til å vurdere oppgaveoverføringene før prosessen går videre. Vårt forslag i fylkestinget ble imidlertid nedstemt. Dessuten hindret flertallet KrF og andre partier i å velge sine representanter til fellesnemnda.

Analyse av situasjonen

Debatten i Finnmark har i hovedsak hatt fokus på tilrettelegging for regionreformen (sammenslåing av Troms og Finnmark og administrativ organisering). Dermed har innholdet i selve reformen (desentralisering og demokratisering) fått liten oppmerksomhet. Dette gjenspeiles også i folkeavstemminga, som bare dreide seg om sammenslåing, og ikke om selve reformen.

Kanskje kan det derfor være en idé å ta en time-out i forhold til fellesnemnda til etter at denne oversikten er lagt frem? Det er vår utfordring til kommunalminister Monica Mæland i dag.

Befolkningen i Finnmark har gjennom historien flere ganger opplevd manglende forståelse for fylkets særpreg og behov. Dette forklarer mye av den sterke motstanden mot sammenslåinga.

Flertallet i fylkestinget har som mål at vedtaket om sammenslåing skal bli omgjort, og har ikke noen strategi for muligheten for at vedtaket blir gjennomført. For å nå sitt mål har flertallet valgt å ignorere lovbestemmelser og advarsler om fare for redusert innflytelse for Finnmark i den videre prosessen. De har også aktivt trenert prosessen.

Flertallet i fylkestinget har med sitt vedtak 21.juni valgt

- å ikke velge medlemmer til fellesnemnda.
- å hindre mindretallet i å velge sine medlemmer.
- å ikke forholde seg til gjeldende stortingsvedtak om sammenslåing av Troms og Finnmark.

Vurdering

Desentralisering av oppgaver fra nasjonalt til regionalt nivå vil styrke regionene og bidra til økt kompetanse og flere arbeidsplasser. Flytting av oppgaver fra statlige sektorer til nye regioner vil bidra til økt folkevalgt innflytelse over samfunnsutviklinga. For å oppnå dette, er det viktig at regionreformen gjennomføres etter intensjonene.

Arbeidet med regionreformen må skje i tråd med spillereglene (lovverket) og bygge på realiteter. Tida frem til 1.1.2020 er knapp, og vi bør komme i gang med forberedelses-arbeidet.

For å få innflytelse over samfunnsutviklinga, er det i Finnmarks interesse å delta i fellesnemnda. Derfor er det kritikkverdig at flertallet i fylkestinget brøt spillereglene ved å ikke velge medlemmer, og det er sterkt kritikkverdig at flertallet i tillegg hindret mindretallet i å velge sine medlemmer.

Veien videre

Pga. den korte tida til sammenslåingen skal gjennomføres den 1.1.20, burde egentlig fellesnemnda vært i sving allerede. Det er den ikke, og det ser også ut som det kan bli vanskelig å få til ei fungerende fellesnemnd med utgangspunkt i en ny forskrift fra kommunalministeren. Ei nemd med kun medlemmer fra Troms sin side er et grep som er lite ønskelig.

Et viktig argument mot prosessen har vært manglende klargjøring av oppgaver. Som kjent har nå KrF, SV, AP og SP dannet flertall i Stortinget for et krav om at regjeringa må legge frem en samlet oversikt over nye oppgaver før 15.oktober. Da vil alle parter måtte forholde seg til faktiske vurderinger og konkrete forslag. Det er å håpe at det kan bringe prosessen inn i et mere konstruktivt spor. Kanskje kan det derfor være en idé å ta en time-out i forhold til fellesnemnda til etter at denne oversikten er lagt frem? Det er vår utfordring til kommunalminister Monica Mæland i dag.