Vern om fastlegeordningen!

Endringstakten i offentlig sektor er rask. Så fort går det at mange, også ansatte, har problemer med å skjønne hva som egentlig foregår. Det suser inn reformideer fra høyre og venstre i skole- og helsevesen, der begrep som effektivisering, framtidsretting, proaktiv, målinger, omdømmebygging og kvalitetssikring får stor plass.

Reformideene selges inn som kvalitetsarbeid, mens fagfolket ofte opplever disse som det stikk motsatte – mange som unødvendige tidstyver, basert på mistillit.

Som lærer og mor har jeg gjennom mange år bekymret meg over ei sviktende lærerrekruttering og over at stadig flere lærere velger å forlate yrket, mens mange av dem som blir igjen føler avmakt, mister glød og gnist og kontinuerlig vurderer sin stilling.

Nå erfarer vi at det samme skjer i legeyrket – og det er fastlegeordningen som er truet. Det bekymrer meg også.

For ikke bare er jeg lærer og mor – med jevne og ujevne mellomrom befinner jeg på et legekontor – som pasient hos min fastlege. Nå leser jeg i lokalpressen at kommunen jeg bor i, Harstad, mangler åtte fastleger. 900 harstadborgere står per dato uten fastlege, og allerede fra høsten kan dette tallet være 6.000.

Da jeg flyttet til Harstad, for 22 år siden, fikk jeg tildelt en fastlege. Vedkommende har fulgt meg i alle disse årene og har også vært fastlegen til mine fire barn. Det har vært trygt og godt for meg å ha én lege å forholde meg til. Det å komme til noen som kjenner deg og din historie har stor verdi.

Det handler om tillit og trygghet i situasjoner, der man som pasient gjerne skal brette ut både kropp og sjel til et annet menneske. Det handler om at man som pasient skal slippe å gjenta seg selv til det kjedsommelige, i angst for at legen ikke vil forstå. Det handler for mange om at man skal slippe å grue seg til legebesøk, fordi man ikke aner hvem man møter på legekontoret.

Det handler om verdighet og omsorg i sårbare situasjoner – også i menneskers aller svakeste øyeblikk. Pasienten skal kunne oppleve tryggheten ved å ha en fast lege å forholde seg til. Det er det bare fastlegeordningen som borger for.

Jeg er ikke ofte hos legen min. Jeg har vært frisk i hele mitt liv. Like fullt har jeg, de gangene jeg har hatt behov for legebesøk, kjent på en enorm takknemlighet for fastlegeordningen. Jeg har opplevd en genuin og ekte omsorg for min fysiske og mentale helsetilstand. Jeg har sluppet å føle meg som en kasteball i et system, der ansvaret for meg som pasient pulveriseres.

Legen min har ansvar for oppfølging av meg som pasient. Jeg har stor tillit til at jeg blir grundig og godt fulgt opp. Jeg har alltid følt meg trygg og ivaretatt. Relasjonen jeg har til min fastlege, har svært stor verdi for meg. Det handler om viktige ting.

Når jeg vet hva fastlegeordningen betyr for meg, som er frisk, tør jeg knapt tenke på hva den betyr for kronisk syke og alvorlig syke pasienter. Nå er jeg bekymret. Fastlegeordningen er truet. Fastlegen min nærmer seg pensjonsalder. Hva nå?

Man kan saktens spørre seg hvor dette samfunnet er på vei. Hva innebærer kvalitetssikring og framtidsretting av skole- og helsevesen? Vil dagens lærere og fastleger erstattes av roboter og virtuell tjenesteyting?

Kommersiell nettlegetjeneste – KRY-leger og dets like – er allerede etablert i Norge. Private aktører tilbyr legebesøk hjemme for 1.290 kroner. Det er ikke for hvermannsen å benytte seg av. Jeg er redd for at det reelle behovet for ei god fastlegeordning undergraves ved slike kommersielle tilbud.

For meg handler kvalitet og framtidsretting av legetjenester om at det tilrettelegges for stabilitet, tillit og fysiske møter i pasient-lege-relasjonen. Omsorg for og behandling av pasienter over internettet har jeg liten tro på.

Ansvarlige helsepolitikere bør nå lytte til legene og imøtekomme deres krav og ønsker om forsvarlige og levelige arbeidsdager. Det er i alles interesse at de holder ut og har noe å gi i den særdeles viktige jobben de er satt til å gjøre.

Om man trenger den sjelden eller ofte: For mange pasienter er fastlegen en helt nødvendig klippe i livet. Det handler også om menneskeverd. Det er store ord. Men det er akkurat slik det er, og det skal man ikke kimse av.

Jeg registrerer at Harstad kommune nå planlegger strakstiltak for å bøte på fastlegekrisen. Det er bra! Jeg krysser fingre og håper kommunen lykkes i dette viktige rekrutteringsarbeidet.

Til potensielle, framtidige fastleger vil jeg bare si: Vit at fastlegen betyr mye for pasienten. Dere er gull verdt.