Det er behov for å investere 280 milliarder kroner i de kommunale vann- og avløpsanleggene fram til 2040. Det er mye, men det vil koste samfunnet atskillig mer hvis vi ikke foretar nødvendige investeringer, skriver Toril Hofshagen. Illustrasjonsfoto: Thorfinn Bekkelund, NTB scanpix

Prioriter det viktige vannet!

Debatt. Veien er blitt kort fra tørke og vannmangel til ekstremregn og vannskader. Utfordringene angår oss alle. Det er på høy tid å prioritere det viktige vannet.
24.7 2018 14:24
Det store investerings-behovet gir også spennende muligheter.

Gode vann- og avløpstjenester er helt avgjørende for at samfunnet vårt skal fungere og for vår helse, miljø og sikkerhet. Men klimaendringene gir særskilte utfordringer på vann- og avløpsområdet. Store deler av landet opplever nå tørke og vanningsrestriksjoner, mens andre steder er det risiko for kraftig nedbør og vannskader.

Det er også andre utfordringer i arbeidet med å levere de viktige kommunale vann- og avløpstjenestene. Det skal skaffes vann og avløp til nye utbyggingsområder og en voksende befolkning, det er stadig strengere regelverkskrav til tjenestene, og det er behov for store investeringer for å komme à jour med vedlikeholdsetterslepet.

For å takle alt dette, er det behov for å investere hele 280 milliarder kroner i de kommunale vann- og avløpsanleggene i landet fram til 2040, ifølge en rapport fra Norsk Vann. Størstedelen av investeringene gjelder det nedgravde ledningsnettet, der det er behov for å øke fornyelsestakten med 50 prosent, for blant annet å få kontroll på lekkasjene fra vannledningene og for å hindre at regnvann overbelaster avløpsledningene.

Investeringene er beregnet å medføre en gjennomsnittlig økning i vann- og avløpsgebyret på 4 prosent årlig utover prisvekst. Det er kommunestyrene som vedtar gebyrnivået for hvert år, ut fra hva som er nødvendige kostnader for å produsere tjenesten. Kommunerevisjonen fører tilsyn med at midlene blir brukt på riktig måte.

Hver sommer er det presseoppslag om kommunale gebyrforskjeller, basert på SSBs statistikk. Det er mange grunner til at vann- og avløpsgebyret varierer fra kommune til kommune. Den viktigste faktoren er hvor mange innbyggere som forsynes per kilometer ledning, da nesten 90 prosent av investeringene er knyttet til den nedgravde infrastrukturen.

Vanngebyret avhenger også av hvilke vannkilder man har tilgang til og hvor mye vannet må renses og pumpes. Avløpsgebyret avhenger blant annet av hvor renseanlegget ligger og hvor strenge krav det er til rensingen.

I tillegg vil det variere hvor store investeringer den enkelte kommune har gjort tidligere år, og hvor store investeringer som må gjøres framover.

Befolkningsundersøkelser har vist at bare 10 prosent av innbyggerne vet hva de egentlig betaler i vann- og avløpsgebyr. En gjennomsnittlig husstand betaler om lag 9.000 kroner samlet for vann- og avløpstjenestene gjennom et helt år, inkludert moms. Det tilsvarer 25 kroner døgnet. Sammenlikn gjerne med hva husstanden betaler for strøm, mobil og bredbånd – eller hva det koster for en flaske vann på butikken!

Det store investeringsbehovet gir også spennende muligheter. Det er behov for flere kloke hoder og dyktige hender for å gjøre jobben. Det er behov for mer bærekraftige og kostnadseffektive løsninger, så vi må satse på forsking og utvikling av ny teknologi. En norsk vannsatsing kan skape en ny, viktig eksportnæring, da det globale markedet for vannkompetanse og vannteknologi er formidabelt.

280 milliarder er mye penger, men det vil koste atskillig mer for oss som samfunn hvis vi ikke foretar nødvendige investeringer.

Oppfordringen går til politikere på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå: Prioriter det viktige vannet!

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.