Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Vi vil gå fra selvkost til inntekt

Må virkelig vann- og avløpsgebyrene dobles, eller er det andre måter å dekke investeringsbehovene på?

I framtiden utvider vi kanskje staben med alger, planter og til og med fisk.

Morten Finborud i Hias skriver poengtert i Kommunal Rapport om vedlikeholdsetterslepet i vann- og avløpssektoren.

For å pynte på gebyrene, har man ikke vedlikeholdt anleggene eller ledningsnettene godt nok. I tillegg kommer teknologisk utvikling og stadig høyere forventninger fra samfunnet. Konklusjonen fra en kartlegging i regi av Norsk Vann er at vi må sende 280 milliarder kroner ned i sluket hvis vi skal ta igjen det tapte fram mot år 2040.

Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) kjenner seg godt igjen i virkelighetsbeskrivelsen fra Hias på Hamar. VEAS renser vann fra Oslo, Bærum og Asker, og sammen med Bekkelaget renseanlegg skal vi sikre at du kan ta med deg familien til Sørenga i Oslo og hoppe i sjøen med en selvsagt forventning om at badevannskvaliteten er god.

Vi skal levere jordforbedring til kornbønder og håper om kort tid å kunne tilby biogass – bokstavelig talt «dritbra kraft» –  til et marked som etterspør praktiske og miljøvennlige, alternative drivstoff.

Vi opplever et sterkt påtrykk fra våre kommuner og andre om at vi skal løse nye rensebehov utover rensing av avløpsvann. Mottak av snø, septik, industrivann og grus er utfordringer vi ser på.

Samtidig noterer vi oss regjeringens føringer overfor offentlig sektor om å få mer ut av pengene i framtiden, et tema som går igjen i Perspektivmeldingen fra 2017.

Ligger svaret i å doble vann- og avløpsgebyrene, eller finnes det andre måter å angripe utfordringene på? Og hvilke ambisjoner skal vi sette for oss selv i en region som vokser og blir mer urbanisert?

Vårt svar på Finboruds dilemma er en ny innstilling til vårt overordnede mål og tre ambisiøse strategiske visjoner:

VEAS skal levere maksimal samfunnsnytte som overordnet mål. Det betyr at vi skal løse de rensebehovene som ikke kan løses av andre på en mer samfunnsnyttig måte. Eller for å si det på godt norsk: Vi tar oss av de renseoppgavene andre ikke vil ha. Det er faktisk både spennende og etter hvert lønnsomt.

I 2040 skal vi ikke slippe ut noen uønskede stoffer overhodet – kun rent vann i havet og gjødsel uten tungmetaller, mikroplast eller andre skadelige stoffer. I 2040 skal vi ha gått fra selvkost til inntekt.

Hvis vi har tro på ressursene i avløpsvannet og annet avfall, har vi omformet VEAS til et overskuddsforetak – til glede for innbyggerne som betaler gebyrene. I 2040 tar VEAS en tydelig rolle som samfunnsaktør og god nabo.

Er vi rigget for dette i dag? Nei, som de fleste andre har vi mye å stri med, men det å ha slike spenstige visjoner og peke ut en klar retning har gitt en enestående giv i hele organisasjonen vår, fra lærlinger og ansatte til styremedlemmer og eierrepresentanter.

Visjonene og målet utfordrer alle sider av dagens VEAS og vil kreve betydelig endring og omstilling på mange områder. Men når vi lykkes, blir vi et bioraffineri der det verst tenkelige råstoffet forvandles til en mengde nyttige og klimasmarte produkter ved hjelp av dedikerte ansatte og noen milliarder bakterier.

I framtiden utvider vi kanskje staben med alger, planter og til og med fisk, som ledd i et evig, naturbasert kretsløp. Dette gir både mening og motivasjon!