Ved å benytte kompetansen til kommunenes kulturskolelærere, kan kompetansen i estetiske fag i grunnskolen styrkes, mener Hans Ole Rian. Illustrasjonsfoto: Frank May, NTB scanpix

Et løft for de praktiske og estetiske fagene?

Debatt. Den praktisk-estetiske opplæringens plass i skolen må styrkes. Det krever at lærerne som skal undervise i slike fag, må få økt kompetanse.
30.10 2018 08:34
Et bidrag til å styrke kompetansen i estetiske fag i grunnskolen, er å benytte kulturskole-lærernes kompetanse.

I vår lanserte kunnskapsminister Jan Tore Sanner hva som blir viktigst i hvert fag, de såkalte kjerneelementene. Én av de viktigste endringene er at praktiske og estetiske fag skal bli mer praktiske og mindre teoritunge. Men det kan ikke gjennomføres uten økt kompetanse blant lærerne som skal undervise i disse fagene.

I dag er det dessverre slik at altfor mange lærere er uten, eller med for lav, kompetanse i disse fagene.

To av fem lærere som underviser i musikk på grunnskolen, har ingen faglig fordypning målt i studiepoeng. Bare én av fire musikklærere har kompetanse i faget tilsvarende 60 studiepoeng (ett års utdanning) eller mer.

Bare én av fem lærere i kunst og håndverk har minst 60 studiepoeng i sitt fag, og nesten halvparten har ingen fordypning i faget.

Å mestre praktisk uttrykksformer som litteratur, musikk, drama, multimedia, foto, film, språk, dans og design forsterker elevenes evne til å kommunisere sine faglige ferdigheter, fantasi, kreativitet og forståelse, og bidrar til en kunnskapsbygging som tar utgangspunkt i elevenes egenart og mestring.

Elever som får erfare mestring, vil oppleve en langt større læringsmotivasjon og selvtillit til å gå løs på vanskelige utfordringer. Skolen må derfor vektlegge fag som fremmer dette i grunnopplæringen.

Et bidrag til å styrke kompetansen i estetiske fag i grunnskolen, er å benytte kompetansen til kommunenes kulturskolelærere. En kulturskolelærer har typisk bakgrunn fra eget kunstfag og egen kunstfaglig utdanning. De fleste har i dag også selv vært elever ved en kulturskole. Dette betyr at de aller fleste har bedrevet sitt fag siden tidlig i barneårene. De aller fleste utøver sitt fag også utenfor kulturskolehverdagen, enten som profesjonelle kunstnere eller som viktige bidragsytere i det lokale, frivillige kulturlivet.

Læreplanverket for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom grunnskolene og kulturskolen i fagene musikk og i kunst og håndverk. Kulturskolens lærere kan være en viktig ressurs for grunnskolens undervisning gjennom for eksempel felles prosjekter og bidra til å styrke kunst- og kulturopplæringen.

Dette har mange positive aspekter: Vi får flere meget kompetente musikklærere og kunst- og håndverkslærere i grunnskolen, og samarbeidet mellom kulturskole og grunnskole blir bedre og tettere.

Lærere i dagens grunnskole bør ha høy og relevant fagkompetanse. Det må derfor innføres krav til kompetanse innen kunst, håndverk og musikk for lærere som underviser i de estetiske fagene. Kravet må være minst 30 studiepoeng på barnetrinnet og minst 60 studiepoeng på ungdomstrinnet.

Det finnes over 4.000 kulturskolelærere i kommunene. De kan bli en betydelig ressurs i arbeidet med å øke andelen lærere med kompetanse i de praktisk-estetiske fagene. Det må derfor etableres tilbud om relevante praktisk-pedagogiske utdanninger for kulturskolelærere som gjør dem kvalifisert til å undervise i grunnskolen, og det må avsettes midler til slike etter- og videreutdanningstilbud.

Kommunene – skoleeierne – må i langt større grad utlyse stillinger der arbeidsoppgavene er en kombinasjon av arbeid i grunnskolen og i kulturskolen.

Dyktige og kompetente kunstfaglærere er en forutsetning for vårt framtidige kulturliv. Det fortjener både den profesjonelle og den frivillige kultursektoren, og det fortjener så absolutt våre barn og unge.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!