Kutter i distriktssatsingen før fylkene får ansvaret

For alle som ønsker bosetting og arbeidsplasser i hele landet, er det tøft å være vitne til den blåblå regjeringens dramatiske kutt i bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikken.

Siden 2013 er bevilgningene halvert. 1,4 milliarder kroner er forsvunnet fra fylkeskommunene, Innovasjon Norge, SIVA og kommunale næringsfond.

I budsjettet for 2019 reduseres bevilgningene med ytterligere 223 millioner kroner. Nordland, Troms og Finnmark disponerte i 2013 henholdsvis 254, 175 og 129 millioner kroner. I 2018 er dette redusert til 155, 89 og 63 millioner.

• Les også:Fylkesordførere vil ha tøffere KS

Dette er dramatiske kutt som næringslivet, gründere og lokalsamfunn i nord virkelig kjenner på kroppen. Tilsvarende er det i andre distriktsfylker. Bevilgningene til Trøndelag reduseres fra 198 til 100 millioner, til Møre og Romsdal fra 127 til 59 millioner.

Nå vil regjeringen at fylkeskommunene skal styrkes som næringspolitiske aktører ved å flytte oppgaver fra Innovasjon Norge og SIVA til fylkene og styrke de regionale forskningsfondene for å sikre økt forsknings- og utviklingsinnsats i næringslivet, heter det i forslaget til oppgavereform for regionene. Dette er én av gulrøttene i oppgavemeldingen som ble framlagt 19. oktober, og brukes som eksempel på at regjeringen mener alvor gjennom å overføre ansvar og oppgaver fra stat til fylker.

Men hva hjelper det med store mål når virkemidlene fjernes? Dette blir dessverre nok et eksempel på at regjeringens oppgavereform er retorikk mer enn realiteter.

Det er ikke bare Senterpartiet som har kjempet mot nedbyggingen av bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene har protestert, og det samme har KS gjort.

Regjeringen har vendt det døve øret til og gjennomført nye budsjettkutt hvert år. Etter at bevilgningene er mer enn halvert, skal nå fylkeskommunene få overta ansvaret. Ansvaret for dårlig distriktspolitikk på grunn av manglende samarbeid med og støtte til næringslivet, skyves over på fylkene.

Senterpartiet mener det er helt riktig å styrke fylkeskommunene som næringspolitiske aktører. Men med økt ansvar må det også følge penger og virkemidler. Derfor har vi i våre budsjetter hvert år økt bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikken.

Regjeringen sier den mener det er viktigere å styrke bevilgningene til samferdsel enn å satse på penger til næringsutvikling. God infrastruktur er det viktigste for næringslivet sier de. Ja vel, men hvor er det blitt av samferdselssatsingen i distriktene?

Fylkeskommunene har ansvaret for 44.000 km fylkesvei, mens staten har ansvar for 10.000 km riks- og motorvei. Fylkesveiene er nedslitt, og det trengs 1,5 milliarder kroner hvert år over ti år for ta igjen etterslepet.

Senterpartiet har foreslått ekstra bevilgninger i sine budsjetter som en start og for å få på plass et spleiselag for å ta igjen etterslepet. Regjeringen svarer at fylkeskommunene må prioritere penger til vei over sine ordinære budsjetter.

For 2019 legges det riktignok inn 100 millioner til fylkesveier, men de finansieres ved å ta fra fylkesrammen. Fylkene får altså ikke friske penger.

Innenfor det som blir reelt mindre penger når man tar hensyn til pris- og kostnadsvekst, skal fylkene dekke økte pensjonskostnader og renteøkninger. De skal forbedre videregående skole og ta igjen etterslep, rassikre og bygge nye veier, samt sørge for ferjer, båter, buss og trikk. Det går rett og slett ikke for de fleste fylkene.

Regjeringen forsøker å lure seg unna reformen som skulle styrke fylkeskommunene på bekostning av den sentraliserte statsforvaltningen gjennom retorikk og utenomsnakk.

Jeg tror ikke folk og lokalpolitikere lar seg lure. Derfor opplever Senterpartiet økt støtte i hele landet. Vi skal fortsette å levere både økt ansvar til fylkene og pengene som skal til for å gjøre jobben.