Når man sammenligner KLP med pensjonskassene, må man også vurdere dette i forhold til hva man får igjen for det man betaler, skriver Sverre Thornes. Foto: Britt Glosvik

Pensjon må vurderes basert på fakta

Debatt. Vi ønsker debatten om forskjellige pensjonsløsninger velkommen, men av hensyn til kundene må den være basert på fakta.
5.11 2018 07:54
Avkastningen i KLP har variert mindre fra år til år enn i pensjonskassene.

I innlegget «Pensjonen bør vurderes nå» tar Terje Strøm (NyAnalyse) og Trond Tørstad (Vivens) til orde for at KLPs vedtekter bør endres.

Vi kan forsikre om at KLPs eiere løpende vurderer selskapets vedtekter og reviderer disse fra tid til annen, senest i forbindelse med innføringen av Solvens II. Siden KLP er et selskap som er eid av kundene, er det eierne og kundene våre som bestemmer vedtektene.

I hovedsak handler innlegget om pensjonskassenes fordeler fremfor en forsikret ordning hos KLP eller andre. KLP er tilhenger av mangfold og konkurranse, også innen offentlig tjenestepensjon, men vi mener kommunene fortjener nøkterne og faktabaserte sammenligninger for å kunne gjøre gode valg.

Det blir feil å sammenligne avkastningsresultater for korte perioder fremfor å måle avkastning over tid, og å fremstille ekstraordinære kostnader som bevis for økt generelt kostnadsnivå. Det er ikke uten grunn at tilbyderne er pålagt setningen «historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning», slik artikkelforfatterne også påpeker.

Avkastning er viktig. Den benyttes til å gi pensjonsmottakerne den pensjonen de skal ha i henhold til lover og tariffavtaler. Eventuell differanse må dekkes med innbetaling fra arbeidsgiver. Avkastningen påvirker derfor arbeidsgivers kostnader.

Artikkelen skaper inntrykk av at pensjonskassene har hatt høyere avkastning enn KLP «over tid» eller «de siste årene», uten å angi hvilken periode de viser til.

Faktum er at de siste ti årene har de kommunale pensjonskassene hatt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 5,0 prosent (Finanstilsynets avkastningstall), sammenlignet med KLPs 5,2 prosent. Ingen dramatisk forskjell, men altså høyest avkastning i KLP.

Forskjellene mellom pensjonskassene er svært store. Den beste pensjonskassen hadde 7,4 prosent, mens den dårligste hadde kun 3,6 prosent årlig avkastning i denne tiårsperioden.

Avkastningen i KLP har variert mindre fra år til år enn i pensjonskassene. Forutsigbarhet er noe vi tror kommunene setter pris på. Faktisk har KLPs eiere fått tildelt en høyere avkastning enn forventet.

KLPs eiere har oppnådd en konkurransedyktig avkastning, samtidig som de har bundet mindre kapital enn pensjonskassene sett under ett. At man over tid bør få betalt for risiko, slutter vi oss til, men man må samtidig ha en god strategi for styring av denne risikoen og økonomisk ryggrad til å kunne bære eventuelle tap. Dette så vi under finanskrisen i 2008, da flere kommuner måtte skyte inn betydelige midler i sine pensjonskasser for å kompensere for tapene som oppsto under finanskrisen. Én av pensjonskassene hadde dette året en avkastning på minus 15 prosent.

Kostnader er også viktig. Det er imidlertid tilbyderens løpende kostnadsnivå som betyr noe – ikke utslag i ett enkelt år, slik artikkelforfatterne trekker fram. Påstanden om at kostnadsnivået i KLP økte relativt mer enn økningen i pensjonsmidlene i 2015 og 2016, etter at konkurrentene kastet inn håndkleet, er en misforståelse som kunne vært unngått hvis forfatterne hadde gått bak tallene.

Veksten i kostnadene var en følge av nedskrivningen av verdien på porteføljen av IT-systemer, samt at en mindre andel av IT-kostnadene ikke ble aktivert, men i stedet kostnadsført direkte.

Kostnadsveksten disse to årene har derfor lite med den underliggende veksten å gjøre, men er snarere uttrykk for valg selskapet gjør for å tilpasse virksomheten, og sikre en effektiv og sikker pensjonsadministrasjon også i fremtiden. En fremtid også pensjonskassene vil måtte forholde seg til.

Når man sammenligner KLP med pensjonskassene, må man også vurdere dette i forhold til hva man får igjen for det man betaler; det er blant de forhold enkle nøkkeltall ikke sier noe om.

Artikkelforfatterne nevner også innelåsningseffekter, uten at det sies særlig mye mer og det. La oss derfor bare påpeke at regelverket for flytting av felles midler er laget for å unngå at kunder som flytter skal få for stor gevinst på bekostning av kunder som ikke flytter. Når det gjelder KLPs vedtekter, bestemmes disse som nevnt av KLPs eiere.

Som et kundeeiet selskap kan KLP ses på som en stor pensjonskasse, hvor medlemmene går sammen om å forvalte sine forpliktelser på offentlig tjenestepensjon. Dette gir medlemmene stordriftsfordeler og utjevning av risiko.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.