1 prosentpoeng høyere avkastning på pensjonsmidlene tilsvarer hele 5 milliarder kroner ekstra årlig, påpeker Terje Nystrøm og Trond Tørstad. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Pensjonen bør vurderes nå

Debatt. Å utsette bytte av pensjonsleverandør kan koste kommunene dyrt. Som eiere av KLP bør de derfor vurdere om det er rimelig at vedtektene endres, slik at opptjent egenkapital ikke blir igjen i KLP.
19.10 2018 08:25
Eierskap til egen pensjonskasse gir kommunene større handlingsrom.

For kommunene er det viktig at de velger en finansieringsordning som er til det beste for innbyggerne. Totalt utgjør pensjonsmidlene i kommunesektoren og helseforetakene om lag 500 milliarder kroner, og hvordan dette forvaltes har stor betydning.

Isolert sett vil for eksempel eldre kunne oppleve dårligere tjenester på sykehjemmet dersom pensjonsmidlene har vært dårlig forvaltet. 1 prosentpoeng høyere avkastning på pensjonsmidlene tilsvarer hele 5 milliarder kroner ekstra årlig. Dette tilsvarer som en illustrasjon om lag 8.300 lærerårsverk.

De siste årene har ingen norske livsforsikringsselskaper utenom KLP vært aktive tilbydere av offentlig tjenestepensjon. Alternativet til KLP har vært egen pensjonskasse. Av landets 422 kommuner er det 22 som i dag har egen pensjonskasse.

I tillegg er det flere fylkeskommuner, helseforetak og offentlige virksomheter som har pensjonsordningen i KLP eller i egen pensjonskasse. Målt i pensjonsmidler har pensjonskassene en markedsandel på om lag 30 prosent, mens KLP alene har en markedsandel på om lag 70 prosent.

Dersom en enkelt tilbyder får for stor markedsmakt, vil kostnadene øke. Dette skjedde også i markedet for offentlig tjenestepensjon. Etter at Storebrand Livsforsikring og DNB Livsforsikring trakk seg ut av markedet, økte administrasjonskostnadene i KLP relativt mer enn økningen i pensjonsmidlene både i 2015 og 2016.

Selv med en betydelig flytting av pensjonsmidler til KLP, ble ikke stordriftsfordelene tatt ut. Flere pensjonskasser har de senere årene hatt like lave prosentvise administrasjonskostnader som KLP selv om de er vesentlig mindre.

En kartlegging viser at de fleste pensjonskasser over tid har hatt høyere avkastning enn KLP, og at gjennomsnittlig avkastning var høyere enn i KLP. Høyest avkastning siste fem år hadde Halden kommunale pensjonskasse med en årlig avkastning som var over 1 prosentpoeng høyere enn KLP.

Dersom Halden kommune hadde vært i KLP de fem siste årene, ville de fått over 95 millioner i lavere avkastning på sine pensjonsmidler enn de har oppnådd gjennom egen pensjonskasse. For Halden kommune med rundt 30.000 innbyggere er det svært mye penger.

At de fleste pensjonskassene har hatt høyere avkastning enn KLP de siste årene, er ingen garanti for at det vil være slik fremover, men eierskap til egen pensjonskasse gir kommunene større handlingsrom. Den høye avkastningen som pensjonskassene har fått, må derfor ses i sammenheng med at de har hatt mer risikobærende evne. Flere kommunale pensjonskasser har over flere år bygget opp en bufferkapital som har gjort det mulig å oppnå en meravkastning.

Ti kommunale pensjonskasser er berørt av kommunesammenslåinger som kan innebære at pensjonskapitalen fra de minste kommunenes KLP-ordning flyttes til egne pensjonskasser.

Dersom en kommune vil flytte pensjonsmidlene sine fra KLP, holdes opptjent egenkapital tilbake i KLP. Dette er lite hensiktsmessig for mobiliteten og for kommunenes økonomiske handlingsrom. For hvert år som går, låser kommunene stadig inne mer og mer opptjent egenkapital i KLP. I løpet av de fem siste årene har opptjent egenkapital i KLP økt med drøyt 6 milliarder kroner, og dette beløpet vil også trolig øke vesentlig i årene som kommer.

Å utsette en beslutning om å flytte pensjonsleverandør kan dermed koste kommunene dyrt. Kommunene bør derfor som eiere av KLP vurdere om det er rimelig at vedtektene kan endres slik at opptjent egenkapital ikke blir igjen i KLP.

I tillegg til uheldig innlåsing av opptjent egenkapital, kan også deler av det såkalte kursreguleringsfondet holdes tilbake ved flytting av pensjonskapitalen. Dette kan imidlertid endres ved lovendring, og er noe som myndighetene nå vurderer.

Det er ikke bare administrasjonskostnader og avkastning som påvirker kommunenes pensjonskostnader. De ansattes pensjoneringsatferd er også viktig. Lavt uføreuttak og høy pensjonsalder bidrar til lavere pensjonskostnader.

For en kommune med egen pensjonskasse og som lykkes med egen seniorpolitikk, blir effekten større ved lavt uttak av uførepensjon og AFP sammenlignet med en kommune i en stor fellesordning. Dersom man legger til grunn at uttak av AFP og uførepensjon over tid vil være stabilt, vil avkastning og administrasjonskostnader være de sentrale elementene i regnestykket.

Mye av usikkerheten rundt offentlig tjenestepensjon er nå avklart. Partene i arbeidslivet ble 3. mars enige om en ny pensjonsordning for offentlige ansatte som trer i kraft 1. januar 2020. Kombinert med kommunereformen gir dette kommunesektoren en god anledning til å vurdere pensjonsleveransene.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!