Statsminister Erna Solbergs eldrereform vil ikke lykkes uten at staten øker ressurstilgangen kraftig, frykter Einar Vetvik. Bildet er fra Solbergs besøk på Kvaløysletta sykehjem i Tromsø i høst. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, NTB scanpix

Fare for reformfiasko

Debatt. Kommunene må først lage en konkret og ærlig tilstandsrapport om situasjonen i egen eldreomsorg. Men uten flere ressurser, vil kvalitetsreformen neppe lykkes.
19.11 2018 10:50
Dette er ikke lystelige utsikter for de kommunene som allerede nå strever mest med økonomi og personell.

Når regjeringen foreslår en reform, er det som regel kommunene som skal gjennomføre den. Slik også med kvalitetsreformen for eldreomsorgen, kalt «Leve hele livet».

Meldingen skal etter planen behandles i Stortinget 20. november. Kanskje kan kommunene håpe på mer klargjøring i stortingsbehandlingen og mer handlingsrom for kommuneøkonomien i statsbudsjett 2019.

Om det blir noe særlig drahjelp her, gjenstår å se. For: «Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen, vil prioriteres innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger», heter det i meldingen.

Når det gjelder mer konkrete utsagn om finansieringen, er det lite å hente. Men de 25 foreslåtte løsningene på de nåværende og kommende utfordringer, fordelt på fem innsatsområder i eldreomsorgen, er så effektive at kommunene selv kan foreta de nødvendige omprioriteringer innenfor egen drift og økonomiske rammer, sies det i meldingen.

Det er en spenstig tanke. Men er dette realistisk?

På det retoriske plan ble reformen begrunnet med en uttalelse fra statsminister Erna Solberg: «Det svikter altfor ofte med det aller viktigste i eldreomsorgen». Dette gjør siste del av livet tyngre å mestre for mange eldre og deres pårørende, sa hun (NTB 4.3.2017).

Dette er alvorlig. Men hjelpen er nær: Ulikhetene i tilbudene skal bort. Hele landet skal i løpet av kort tid få en kraftig forbedring av eldreomsorgen, sa finansminister Siv Jensen (2017). Hvordan løftet skal materialiseres, må vi snart få se.

Til støtte for arbeidet i kommunene skal regjeringen etablere et nasjonalt og regionalt støtteapparat til å veilede og bistå kommunene med gjennomføringen av reformen. Dette blir det nok behov for. Men kapasitet og kompetanse på dette kan det stilles spørsmål om, selv om det skal bevilges 48 millioner kroner til dette systemet.

Reformperioden starter 1. januar 2019. Det er ikke lenge til.

• Les også:
Reform eller ansvarsfraskrivelse?
Er Kommune-Norge i ferd med å våkne?
En reform for en trygg alderdom

Dette er ikke lystelige utsikter for de kommunene som allerede nå strever mest med økonomi og personell. Tall fra Nav viser at landet mangler 5.900 sykepleiere i 2018. Kommunene driver med kommunereform og regionreform som krever sitt. Økonomien er meget stram i mange kommuner – allerede nå, før eldrebølgen for alvor gjør seg gjeldende også i kommunene. Hva må gjøres?

Kommunene må først gå grundig til verks og lage en konkret og ærlig tilstandsrapport om situasjonen i egen kommune på de fem innsatsområdene i reformen.

Hvordan står det til med aldersvennligheten i kommunen? Hva er status på området aktivitet og fellesskap for eldre i ulike bosituasjoner? Hva med de aleneboende eldre, for eksempel?

Hvordan er ernæringssituasjonen og kvaliteten på måltidene i sykehjem og åpen omsorg? Hvordan er kvaliteten på helsehjelpen og sammenhengen i tjenestene? Hva er årsakene til den svikt som registreres på de ulike områdene?

På grunnlag av et slikt arbeid kan kommunen prioritere og konkret vise hvilke forslag til reformtiltak som skal settes i gang. Et hovedpunkt i dette blir å øke bærekraften gjennom å etablere og videreutvikle et balansert system hvor sykehjem og hjemmetjenester ses mer i sammenheng.

Det må også planmessig satses på ressursmobilisering, blant annet ved frivillig innsats. Mange yngre eldre er en stor ressurs her.

Tilstandsrapporten og planen kan vise staten konkret at kommunen satser på gjennomføring av reformen. Det er også en gyllen anledning for kommunen til å synliggjøre for staten hvilke konkrete ressurser som må til for en kvalitetsgjennomføring av reformen.

Min analyse er: Hvis staten ikke øker ressurstilgangen kraftig, er fiaskoen like rundt hjørnet.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.