– Vi kan ikke tillate at livskvaliteten til utviklingshemmede avgjøres av kommuneøkonomi eller spekulasjon i diagnoser, skriver Mimmi Kvisvik. Illustrasjonsfoto: Colourbox
– Vi kan ikke tillate at livskvaliteten til utviklingshemmede avgjøres av kommuneøkonomi eller spekulasjon i diagnoser, skriver Mimmi Kvisvik. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Utviklingshemmede har rett på verdighet

Det trengs en opptrappingsplan for å sikre kvalitet i tjenestene til personer med utviklingshemning.

I stedet for å øke midlene og sikre alle verdige liv, går regjeringen i motsatt retning.

FO støtter KS og regjeringen i behovet for en gransking av Tolga-saken. Samtidig har denne saken avdekket forhold som understreker viktigheten av en opptrappingsplan for mennesker med utviklingshemning. I tillegg bør overføringssystemet gjennomgås.

Ingen skal få diagnoser de ikke har eller bli satt under vergemål uten at de vet det. Dette er misbruk av mennesker, og det må ryddes opp i.

Heldigvis har både regjering, kommune og KS sagt seg enige i behovet for en gransking av det som har kommet fram i Tolga.

Vi mener også det er behov for å gjennomgå overføringsordningene til kommunene, og sørge for tilstrekkelige midler der det trengs. Det er mye som tyder på at kommunene har manglende økonomisk grunnlag for å løse de oppgavene de er satt til. Dette igjen fører til at folk ikke får den bistanden de har krav på. Mennesker med utviklingshemning opplever hverdager uten den frihet de burde ha.

Hvordan kan vi forsvare at kommuneøkonomien skal legge rammene for hvorvidt enkeltpersoner har selvbestemmelse i eget liv?

Mange av FOs medlemmer jobber med personer med utviklingshemning. Vi kan ikke tillate at dårlig kommuneøkonomi går utover en allerede sårbar gruppe. Vi kan ikke lenger tillate at deres livskvalitet skal avgjøres av kommuneøkonomi eller spekulasjon i diagnoser.

Til tross for flere utredninger, rapporter og tilsyn har ikke dette området vært tilstrekkelig prioritert. Dette burde vært fulgt opp gjennom en helhetlig opptrappingsplan fra regjeringens side. I mangel på politisk initiativ har FO utviklet en slik handlingsplan selv.

At denne gruppen ikke prioriteres i forslag til statsbudsjett, er bekymringsverdig. I stedet for å øke midlene og sikre alle verdige liv, så går regjeringen i motsatt retning.

I forslaget til statsbudsjett foreslås det å øke innslagspunktet for statlig finansiering av særlig ressurskrevende tjenester i kommunene med 50.000 kroner utover prisvekst. Dette handler om mennesker med behov for omfattende og ressurskrevende tjenester, blant annet mennesker med utviklingshemning.

KS anslår at kuttet vil øke utgiftene til kommunene med 300 millioner kroner. Hvordan kan regjeringen forsvare disse kuttene? Hvilke argumenter har man?

Dette går utover menneskers livskvalitet, og det kan vi ikke tillate. Kuttene vil også gjøre det mer krevende for dem som jobber med disse menneskene å gjøre en god jobb. Vi mener det er behov for en politikk som gir mer verdighet, ikke mindre.

I mangel av politisk handling har FO utarbeidet et helhetlig forslag til handlingsplan for økt kvalitet i tjenester til personer med utviklingshemning. Dette forslaget er sendt både storting og regjering.

Vi håper ansvarlige politikere lytter til behovene til de som ikke alltid skriker høyest. Det handler om verdighet – og det haster.