Det er en tendens til å tenke at én type tilbud, for eksempel hverdagsrehabilitering, dekker alle brukernes behov, skriver konsulentene i Agenda Kaupang. Illustrasjonsfoto: Terje Lien
Det er en tendens til å tenke at én type tilbud, for eksempel hverdagsrehabilitering, dekker alle brukernes behov, skriver konsulentene i Agenda Kaupang. Illustrasjonsfoto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Ikke gode nok på tidlig innsats

Kommunenes tjenestetilbud er ikke tilstrekkelig innrettet for å unngå at eldre innbyggere med hjelpebehov, må flytte inn på institusjon.

Vi finner at de aller fleste kommuner har mangler i sitt rehabiliterings-tilbud.

Kommunene bruker i liten grad virkemidler som kan gi bedre tilbud til eldre som bor hjemme, ifølge Riksrevisjonens nylig publiserte rapport. Dette er helt i tråd med det vi finner når vi bistår kommuner i tjenesteutvikling.

Skal kommunene klare å møte veksten i antall eldre innbyggere framover, må svært mange bli bedre på å forebygge funksjonsfall og på reell rehabilitering, og de må styrke den hjemmebaserte omsorgen.

Som konsulenter med fokus på kommunale helse- og omsorgstjenester, får vi grundig kunnskap om de kommunene som ønsker bistand fra oss. Det vi erfarer, er at de tjenestene som skal bidra til at eldre innbyggere kan bo i egen bolig tross økende alder, ikke er robuste nok. Tjenestetilbudet er ikke tilstrekkelig innrettet for å unngå at eldre innbyggere med hjelpebehov må flytte inn på institusjon.

Agenda Kaupang kartlegger kommunenes ressursbruk og antall innbyggere som får omsorgstjenester. Vi ser at de eldre innbyggerne hovedsakelig får det vi kan kategorisere som kompenserende tiltak; praktisk bistand, matombringing etc., samt helsetjenester.

Det er betydelig færre som får tiltak som har til hensikt å støtte opp under egenaktivitet, slik som brukerstyrt personlig assistent, støttekontakt og arbeid- og aktivitetstilbud.

Våre detaljerte analyser av «tiltakstrappen» innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester viser for eksempel at det i gjennomsnitt for 12 kommuner i utvalget, er 14 eldre brukere per 1.000 innbyggere som får praktisk bistand, men bare 3,7 får aktivitetstilbud og 1,7 får støttekontakt. Tilsvarende er det 20 eldre som får hjemmesykepleie.

Rapporten til Riksrevisjonen trekker fram bruk av velferdsteknologi og dagtilbud for personer med demens som virkemidler for at eldre kan bo hjemme, og peker på at kommunen i liten grad bruker disse.

Vi er helt enig i dette, men mener samtidig at utfordringen er større enn det Riksrevisjonen har fanget opp i sin rapport. Vårt tallmateriale, kombinert med den grundige innsikten vi får gjennom våre kartlegginger, indikerer at kommunen raskt setter inn kompenserende tiltak fremfor å teste ut aktivitet og tiltak for å fremme funksjon.

Dette blir ytterligere bekreftet når vi ser grundigere på kommunenes fokus på forebyggende tiltak. Riksrevisjonen har funnet at fysioterapitjenesten ikke er involvert i kartlegging og forebyggende tiltak. Dette er i tråd med våre funn i mange kommuner.

Samtidig vet vi at fallforebyggende arbeid har en god dokumentert effekt og er samfunnsøkonomisk lønnsomt (Hektoen, HiOA Rapport 2014). Vi ser at gode tiltak, som «Sterk og stødig», begynner å spre om seg i mange kommuner. Det er lovende. Hvis slike satsinger blir en del av kommunenes faste tilbud, og integrert i kommunenes helse- og omsorgstilbud, er vi på god vei til å møte morgendagens utfordringer.

Kommunen er etter helse- og omsorgstjenesteloven pålagt å tilby sosial-, psykososial- og medisinsk habilitering og rehabilitering. For å bistå kommunene i habiliterings- og rehabiliteringsarbeidet, har Helsedirektoratet utviklet en veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Her fremheves det blant annet at tiltak som kan bistå personen i å gjenvinne funksjons- og mestringsevne, skal prioriteres fremfor kompenserende hjelp.

Vi ser at Riksrevisjonen ikke har kartlagt konkret i hvilken grad kommunene følger denne anbefalingen. Vi har bistått noen kommuner i å vurdere deres rehabiliteringstilbud, basert på en rehabiliteringspyramide utviklet av Kristiansand kommune og videreutviklet i Agenda Kaupang.

Pyramiden deler rehabiliteringstilbudet i ulike nivåer, noe som viser seg svært hensiktsmessig for å rydde i begreper og nyansere tilbudene ut fra brukernes ulike utfordringer.

Vi finner at de aller fleste kommuner har mangler i sitt rehabiliteringstilbud. Dette handler særlig om manglende intensitet i opptreningstilbudene og manglende reell tverrfaglighet. Det er også en tendens til å tenke at en type tilbud, som for eksempel hverdagsrehabilitering, dekker alle brukernes behov.

Riksrevisjonen funn om manglende tverrfaglig kartlegging og brukerfokusert tjenestetildeling, bekrefter våre funn. Mange kommuner er i gang med hverdagsrehabilitering. Dette er et viktig skritt i riktig retning, men det treffer ikke alle brukergruppene.

Vi ser det er langt igjen til at rehabiliteringstiltakene er reelt tverrfaglige, tilpasset brukere med ulike grad av funksjonssvikt, og ikke minst at de ulike tiltakene er dosert slik at man oppnår en reell forbedret funksjon hos brukeren.