Kan kommunene bli en spydspiss mot terrorisme?

Innlegget «Kommunene uforberedt på terrortrusler» i Kommunal Rapport om kommunenes beredskap for OTH – ondsinnede, tilsiktede hendelser – er interessant lesning.

OTH har altfor lite oppmerksomhet i kommunene. Kommunene forstår og kan delvis håndtere flom og andre naturkatastrofer, men ikke de menneskelig initierte farene som for eksempel hjemvendte fremmedkrigere og terrorister representerer.  

Som professor ved BI og ansvarlig i 2014 for å utvikle mastergraden i sikkerhetsledelse og kulturforståelse, er jeg veldig opptatt av at kommunene i tiden fremover vil møte helt andre utfordringer enn tidligere. Det er de fleste ikke forberedt på. Likevel er kommunene ansvarlige når noe skjer. Det er derfor flott at de to artikkelforfatterne fremhever dette.

Vårt program på BI har både tatt opp mange ulike sikkerhetsproblemer for stat og kommune og sett på hvordan disse kan møtes fra kommunenes side. Det kreves en helt annen forståelse og strategi for samarbeid, med alt fra overordnede statlige myndigheter til frivillige organisasjoner – og lokalt politi og sivilforsvar.

Dessverre handler den pågående offentlige debatten om sikkerhet i Norge overveldende om objektsikring. Dette er i stor grad et resultat av politiske partiers behov for å posisjonere seg og finne saker for å angripe regjeringen. Det er imidlertid ødeleggende for å fremme relevant sikkerhetsarbeid i Norge. For kommunene er potensiell terrorisme, hjemvendte fremmedkrigere, vekst i ekstremistgrupper, radikalisering og andre OTH-hendelser mye viktigere.

Vi skal derfor ønske velkommen den økende erkjennelsen av at OTH er et signifikant problem. Hva gjør kommunene når det gjelder dette?

De fleste gjør lite eller intet. Den første strategien burde være å øke sin egen kunnskap om for eksempel at fremmedkrigere kommer tilbake til sin egen kommune. Det er da godt at norske kommuner ikke har det som i Frankrike, hvor politiet ikke anser det trygt å informere kommunene om fremmedkrigere som er kommet tilbake til deres kommune.

Likevel er dette ett av de mange menneskeskapte problemene som kommunen må ta hånd om. De trenger kompetanse om hva de kan og bør gjøre, men også en dypere forståelse av at disse problemene rammer dem. Det er viktig å utvikle en strategi for å bringe forståelsen og handlingsevnen for kommunene opp til et nivå hvor de kan møte de meget relevante OTH-utfordringene i 2019 og i årene som følger.