Trange budsjetter stopper smarte løsninger

Befolkningsveksten fremover vil i stor grad skje i urbane områder. Det gjør at vi må tenke nytt rundt utvikling av fremtidens byer og tettsteder.

For noen er kanskje «Smart City» eller «Smarte byer» et buzz-ord det er vanskelig å få taket på. Det handler enkelt og greit om at byer og tettsteder utvikles til å bli bærekraftige og moderne, der ny teknologi gjør livet til innbyggere bedre og driften av byen eller tettstedet mer effektiv.

Den teknologiske utviklingen går i en rasende fart der digitalisering, tingenes internett, stordata og kunstig intelligens gir fantastiske muligheter. Ved å satse på smart by-løsninger kan man skape en vinn-vinn-situasjon i kommunene: Spare penger og få bedre tjenester.

Som et eksempel har du Ruters app for kollektivtransport i Oslo. Den gjør at de reisende kan planlegge ruten, se trafikken i sanntid og betale for reisen fra telefonen. Dette gjør det enklere for innbyggerne å reise kollektivt, og det er kostnadsbesparende for Ruter.

Andre eksempler er smarte og energieffektive hus, høyteknologisk gatebelysning som tilpasser seg omgivelsene, smarte energiløsninger med automatiske strømmålere og ulike løsninger innen vannforsyning, helse, kommunikasjon og mobilitet.

Vi i Signify, tidligere Philips Lighting, har gjennomført en undersøkelse som ser på hvilke utfordringer norske kommuner møter ved implementering av smart by-løsninger. Undersøkelsen, som baserer seg på svar fra 100 kommuner på tvers av Norden, ga oss tre interessante funn:

1. Budsjettbegrensninger

Budsjettbegrensninger er hyppigst brukt for å forklare svak satsing på smarte teknologier. Hele sju av 10 kommuner sier at for små budsjetter er den største utfordringen. Her tror jeg norske rådmenn og ordførere må tenke annerledes. Å investere i smarte teknologier koster på kort sikt, men kan utvilsomt gi gevinst på lengre sikt. Et ferskt eksempel er Meråker kommune, som regner med å spare inn 90 prosent av strømbruken ved å skifte til smarte gatelys.

2. Helhetlig tankegang

Behov for en helhetlig tankegang og strategi rundt smart by-teknologi er avgjørende. To tredeler av de norske kommunene i undersøkelsen har iverksatt over ti prosjekter med smart by-teknologi. Størstedelen av våre nordiske naboer ligger mellom to og fem igangsatte prosjekter.

Det er i utgangspunktet bra, men det gir også fallgruver. Med for mange parallelle prosjekter uten et felles formål, kan det være vanskelig å utnytte prosjektenes data til å optimere prosesser og på den måten redusere omkostninger på tvers av forvaltningsområdene. Risikoen er at de langsiktige forbedringene, som besparelser, energieffektivitet, miljøforbedringer og bedre tjenester til innbyggerne glipper.

En studie utført av konsulentselskapet Arup og Siemens så på hvordan London kunne spare penger ved å gjøre havneanlegget Royal Docks smartere. Resultatet var oppsiktsvekkende: Ved å investere 12 millioner pund over fire år kunne byen vente seg effekter tilsvarende 251 millioner pund på sikt. Selv om dette er et voldsomt prosjekt i norsk målestokk, viser det potensialet i å tenke helhetlig og langsiktig.

3. Økt kunnskapsdeling

Kommunene ønsker mer kunnskapsdeling. Sju av ti norske kommuner i undersøkelsen peker på at mangel på kompetanse er en barriere for at smart by-prosjekter innfrir sitt potensial.

Et gledelig funn er at seks av ti peker på økt kunnskapsdeling som en faktor som vil gjøre implementering av smart by-teknologier enklere. Det er interessant. Private aktører sitter på kunnskap som kan være verdifull for det offentlige. Vi tror et tettere samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og private aktører kan bidra til å gjøre løsningene enda bedre.

Økt kunnskapsdeling og bedre samarbeid er avgjørende for å få kommunene til å ta det neste skrittet innenfor smart by-teknologi. Klarer man i tillegg å tenke helhetlig for å finne fellesområder for ny teknologi, vil kommunene kunne spare betydelige midler.

Én ting er uansett sikkert: Å satse på smarte byer og tettsteder er det smarte valget for fremtiden.