Underlig om Oslo kommunes eiendomsskatt

Kommunal Rapport skriver på lederplass at Oslo kommune ikke bør anke eiendomsskattedommen fra Borgarting lagmannsrett. Den delen av dommen som gjelder frist for utskrivning av eiendomsskatt, vil ha konsekvenser for hele Kommune-Norge, så dette var underlig lesning. Jeg ønsker å korrigere det bildet som tegnes av hva Oslo kommune gjorde i 2016, og hvilken vurdering som ble gjort.

Da Oslo skulle innføre eiendomsskatt i 2016, etter 18 års opphold, ble det diskutert hvilken frist som gjaldt for utskriving. Kommunen vurderte at det var fristen innen utgangen av juni som gjaldt. Denne tolkningen støtter også KS, og dette er noe av bakgrunnen for at KS har erklært partshjelp for Høyesterett.

Oslo kommune og KS er ikke på jakt etter et juridisk smutthull. Vi ønsker en prinsipiell avklaring av hvilken frist som gjelder når en kommune innfører eiendomsskatt etter lang tids opphold. Det er underlig at Kommunal Rapport mener at et slikt spørsmål, som er så viktig for så mange kommuner i Norge, ikke bør prøves i Høyesterett.

Det skrives i lederen at det fremgår klart av loven at fristen er 1. mars når en kommune innfører eiendomsskatt igjen etter et opphold.

Som kjent kom tingretten i juni 2018 til en annen konklusjon enn det lagmannsretten gjorde i oktober 2018. Dette viser at loven ikke er så klar som det hevdes i Kommunal Rapport.

I lederen hevdes det også at 1. mars er en absolutt frist. Det stemmer heller ikke. I loven står det at skatten «så langt råd er», skal være skrevet ut før 1. mars i skatteåret.

Loven oppstiller altså ingen klar grense, og det er gode grunner til å anse fristen som en ordensregel og ingen absolutt frist med ugyldighetsvirkninger.

Finansdepartementet har i svar på spørsmål fra KS eksplisitt sagt at det er fristen innen utgangen av juni som gjelder ved gjeninnføring av eiendomsskatt. Dette har også KS videreformidlet til sine medlemmer, som igjen har innrettet seg i tråd med departementets tolkningsuttalelse. Det bør derfor være lett å forstå at KS ønsker en prinsipiell avklaring på rettsspørsmålet.

Spørsmålet om hvilken frist som gjelder ved gjeninnføring av eiendomsskatt, har ikke bare betydning for Oslo i 2016, men for alle kommuner som er i tilsvarende situasjon.

Dersom fristen for utskriving er 1. mars i skatteåret, vil det i realiteten være umulig for mange kommuner å innføre eiendomsskatt første året av en ny kommunestyreperiode. Det ville vært svært uheldig for det lokalpolitiske handlingsrommet, og i strid med de bærende hensynene bak eiendomsskatteloven, som er hensynet til kommuneøkonomien, økt fleksibilitet og lokal tilpasning, som er fremhevet av lovgiver ved de fleste endringer av eiendomsskatteloven de siste 40 årene.

Kommunal Rapports leder hevder også at situasjonene i Oslo i 2016 og Midtre Gauldal i 2015 er parallelle. Det stemmer ikke. Midtre Gauldal hadde eiendomsskatt på verk og bruk i 2014, men utvidet skatteområdet til all fast eiendom i 2015. Det dreide seg derfor ikke om en fullstendig ny innføring i 2015.

I tillegg skrev Midtre Gauldal ut skatten 15. september, altså halvannen måned etter juni-fristen, og uten at det var sendt ut forhåndsvarsel til alle boligeiere.

Det er også grunn til å peke på at Sivilombudsmannen holdt det åpent om eiendomsskatten i Midtre Gauldal kommune ville vært lovlig utskrevet innen utgangen av juni 2015.

Det er ikke Oslo kommune, men saksøkerne, som har tatt denne saken til retten. Oslo kommune vil likevel anke dommen fra lagmannsretten, som vi mener lider av både saksbehandlingsfeil og feil lovforståelse.

Det er vanskelig å forstå at Kommunal Rapport mener at Oslo kommune ikke skal kjempe for sine innbyggeres interesser.

Kommunal Rapport synes også å tro at Oslo kommune ikke trenger pengene fra eiendomsskatt. Det stemmer ikke. Vi har en rekke uløste oppgaver som må finansieres med en stabil inntektskilde, ikke flyktige uforutsette skatteinntekter.

Om det er rettslig eller politisk grunnlag for tilbakebetaling av eiendomsskatt til flere enn dem lagmannsretten sier at dommen er bindende for, har Oslo kommune foreløpig ikke foretatt noen endelig vurdering av. Det ligger til Høyesteretts ankeutvalg å bestemme om denne saken hører hjemme i Høyesterett.

Vi håper at anken fremmes for Høyesterett og deretter fører fram. Når det foreligger en rettskraftig dom, vil Oslo kommune forholde seg til konsekvensene av denne.