Halvparten av boligeierne mellom 50 og 71 år sier at deres bolig er dårlig egnet for bevegelseshemmede. Illustrasjonsfoto: Vegard Wivestad Grøtt
Halvparten av boligeierne mellom 50 og 71 år sier at deres bolig er dårlig egnet for bevegelseshemmede. Illustrasjonsfoto: Vegard Wivestad Grøtt
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Eldre trenger flyttehjelp

Bolig må inn som et sentralt tema i arbeidet med eldrereformen, slik at den enkelte i mye større grad motiveres til å ta ansvar for egen boligsituasjon.

Ingen ting tyder på at en større andel av eldre fullt og helt tar ansvar for egen boligsituasjon.

Regjeringens eldresatsing «Leve hele livet» er startet, og den er basert på at eldre skal bo lengst mulig i egen bolig – en bolig de selv må ta ansvar for er egnet. Det bygges også mange leiligheter sentralt til butikker og servicetilbud som er godt tilrettelagt for eldre.

Men det er ingen ting som tyder på at en større andel av eldre fullt og helt tar ansvar for egen boligsituasjon, slik det forutsettes fra myndighetenes side. Det er i alle fall ikke flere som flytter. Derfor er det viktig at boligpolitikk for eldre settes på dagsordenen både hos statlige myndigheter og i kommunene.

Flyttestatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at eldre ikke flytter mer enn tidligere. Betrakter vi 60–79 åringer som gruppen eldre i denne sammenheng, flyttet 3,1 prosent i 2017. Det var samme andel som i 2007.

Sammenligner vi med hele befolkningen, flyttet ca. 4,7 prosent i 2017. Det er en økning på 0,2 prosentpoeng fra 2007.

Økonomi kan være ett svar. Mange eldre bor i lite sentrale og gamle eneboliger eller rekkehus, eller blokkleilighet uten heis. For å kjøpe en nyere, sentral leilighet med heis og garasjekjeller, vil sjelden salgsprisen for deres boliger være tilstrekkelig for å kjøpe en ny leilighet. I tillegg er de skeptiske til å ta opp lån, eller inntekten er så lav at de ikke får tilstrekkelig lån.

Mangel på tilgjengelige boliger å flytte til kan være situasjonen på mindre steder. Her bygges det få nye boliger fordi det ikke er tilflytting. Prisnivået på boliger kan også være så lavt at det ikke er lønnsomt for utbyggere å bygge nytt. Men det kan likevel være behov for sentrumsnære boliger godt tilrettelagt for eldre befolkning.

Sterk tilknytning til egen bolig og bomiljø er en annen årsak. Halvparten av alle over 60 år sier de tenker å bo i nåværende bolig livet ut, og 38 prosent har ingen flytteplaner (Barlindhaug 2009). Blant boligeiere 50–71 år sier over halvparten at deres bolig er dårlig egnet for bevegelseshemmede (Sandlie og Gulbrandsen 2016).

Nå er det en gyllen mulighet til å gjøre noe med dette i forbindelse med eldrereformen «Leve hele livet» og «Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge». Bolig må inn som et sentralt tema i dette arbeidet. På den måten kan den enkelte i mye større grad motiveres til å ta ansvar for egen boligsituasjon.

For dem som bor i borettslag og sameier, bør motivasjonen rettes mot styrer og forvaltere. Men ikke minst må dette arbeidet også resultere i konkret aktivitet mot dem som selv ikke er i stand til å skaffe seg en egnet bolig. Det gjelder blant andre de som bor i gamle lavblokker uten heis.