Selv om forvaltningsrevisjon retter seg mot administrasjonen i en kommune, vil den bidra til at også politikerne får oversikt og informasjon om faktiske forhold i kommunen, skriver Rune Tokle. Illustrasjonsfoto: Joakim S. Enger

Revisjonen utvikler lokaldemokratiet

Debatt. Når forvaltningsrevisjonen ikke bare brukes til å påpeke feil og mangler, men også til å veilede, er den et viktig bidrag til kommunens utviklingsarbeid.
1.2 2019 09:00
Vår oppfordring til kontroll-utvalgene er å bruke forvaltnings-revisjon aktivt i forbedringsarbeid i egen kommune.

Kommunal revisjon er mye mer enn regnskapsrevisjon. Nærmere halvparten av våre medlemmer som jobber med kommunal revisjon, jobber med forvaltningsrevisjon.

Både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon er obligatoriske kontrollformer i en kommune, og mange har en oppfatning av hva regnskapsrevisjon er. Situasjonen er litt annerledes når det gjelder forvaltningsrevisjon. Hva er egentlig forvaltningsrevisjon?

Forvaltningsrevisjon er en form for revisjon av offentlig virksomhet som i kommuneloven blir definert som systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Sånn sett er forvaltningsrevisjon et viktig verktøy i kommunenes arbeid med styring og kontroll, men bruker vi dette verktøyet nok – og på riktig måte?

I kommunene og fylkeskommunene er det kontrollutvalgene som bestiller forvaltningsrevisjon fra revisor. Disse bestillingene bygger på en overordnet analyse av risikobildet i kommunen, og formålet er å få fram fakta og bidra til forbedringer der det er behov for det.

På grunnlag av funn og anbefalinger i forvaltningsrevisjonsrapportene, fatter kontrollutvalget vedtak som sendes videre til kommunestyret. Det vil sette politikerne bedre i stand til å vurdere hva som er nødvendig av tiltak for å oppnå det man ønsker. Dette er viktig – for vårt politiske system, nasjonalt, regionalt og lokalt, bygger på prinsippet om demokrati. Det betyr at innbyggerne skal ha innflytelse på hvordan beslutninger fattes.

Et viktig kjennetegn på demokrati er frie valg – ved at innbyggerne kan bytte ut politikere de ikke er fornøyde med. Men hvordan skal man vurdere om en politiker har gjort jobben sin?

Det ligger i demokratiets natur at det er opp til hver enkelt å gjøre denne vurderingen, og ingen andre skal bestemme hvilke kriterier den enkelte velger skal legge til grunn. Mange vil kanskje tenke at det er naturlig å vurdere hva politikerne sa før valget, og hva som er situasjonen når det er nytt valg. Har de gjennomført det de sa de skulle? Hvis ikke, hva er grunnen til det, og er det holdbare argumenter for hvorfor det ikke er gjennomført?

Selv om forvaltningsrevisjon retter seg mot administrasjonen i en kommune, vil slike revisjoner bidra til at også politikerne får oversikt og informasjon om faktiske forhold i kommunen. I dette perspektivet kan forvaltningsrevisjon være en bidragsyter til et velfungerende lokaldemokrati. Det kan bidra til å systematisere informasjon i en kommune – til beste for dem som styrer og de som velger de som styrer.

Det er videre slik at forvaltningsrevisjoner kan brukes aktivt i utviklingsarbeidet i en kommune. Kommunens revisor skal skape merverdi for kommunen. Det er ikke bare å påpeke feil og mangler, men også å veilede, og bidra til at forvaltningsrevisjonsrapporten brukes aktivt i kommunens utviklingsarbeid. Dette fordrer at det er god dialog og tillit mellom revisor og kommunen.

Det kan også være store gevinster med samarbeid kommuner imellom. Utfordringene kan være like i flere kommuner. Ved å se til og lære av hverandre, kan man gjøre kontrollen i kommunene mer effektiv. I den forbindelse vil en aktiv bruk av forvaltningsrevisjonsregisteret være nyttig. Registeret inneholder nå over 3.500 forvaltningsrevisjonsrapporter fra hele landet, og vokser stadig.

Vi legger stor vekt på høy faglig kvalitet og integritet i arbeidet vi gjør. Derfor har Norges Kommunerevisorforbund utviklet en standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001), som igjen er basert på internasjonale godkjente standarder. Standarden skal fastsette normer og gi veiledning om planlegging, gjennomføring og rapportering av forvaltningsrevisjoner i kommuner og fylkeskommuner.

For våre medlemmer er det vesentlig at de har tillit hos politikerne, representert ved kontrollutvalgene og kommunestyrene/fylkestingene. I vårt representative demokrati kan dette også tolkes som å ha tillit hos innbyggerne.

Vår oppfordring til kontrollutvalgene er å bruke forvaltningsrevisjon aktivt i forbedringsarbeid i egen kommune. Formålet er ikke å ta andre i å gjøre feil, men heller å bidra til at de utfører oppgavene på en bedre måte – til beste for innbyggerne – og fellesskapets verdier.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.