Vanskelige mobbesaker kjennetegnes ofte det har gått lang til fra mobbingen ble oppdaget til den ble forsøkt håndtert, og at skoleledelsen ikke erkjenner feil ved håndteringen. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Vanskelige mobbesaker kjennetegnes ofte det har gått lang til fra mobbingen ble oppdaget til den ble forsøkt håndtert, og at skoleledelsen ikke erkjenner feil ved håndteringen. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Å si fra om mobbing er en varsling

Når mobbing pågår, betyr det at skolen ikke har håndtert første krenkelse godt nok, og det foreligger da kritikkverdige forhold ved skolen.

Det er de voksne elevene må stole på når de opplever at mobbing foregår.

Mobbing fortsetter å være en utfordring i skolen, til tross for mobbemanifester, atferdsprogrammer og de beste intensjoner. For å få informasjon om mobbing må skolene basere seg på egne observasjoner og informasjon om mobbing fra foreldre, elever og ansatte.

Likhetene mellom det å si fra om mobbing og det å varsle om kritikkverdige forhold, er store. Mobbing betyr at skolen ikke har håndtert første krenkelse godt nok. Det foreligger dermed kritikkverdige forhold ved skolen: Skolen jobber ikke godt nok for å realisere et trygt og godt skolemiljø for elevene. Å varsle om mobbing er å si fra om kritikkverdige forhold i skolen.

Varslingsutvalget peker på varsling som en verdi, ikke som et problem. «Samfunnet og den enkelte virksomhet er tjent med at kritikkverdige forhold ikke finner sted, eventuelt at de opphører» (NOU: 6, Varsling – verdier og vern, s. 13).

Varsling har fire funksjoner: Arbeidstakers ytringsfrihet og lojalitet, forebygging og håndtering av konflikt, mekanisme for avdekking av informasjon i et demokratisk perspektiv, og verdifull kanal for beslutningskritisk informasjon. 

Kritikkverdige forhold viser som oftest til straffbare og andre ulovlige forhold, og «må ses i lys av at forholdet (…) må ha en viss allmenn interesse» (NOU: 6, s. 155).

Varsling kan defineres som å si fra om kritikkverdige forhold der man jobber, til en som har myndighet til å gjøre noe med disse forholdene.

Varslingsutvalget peker på hvordan dysfunksjonelle sider ved organisasjonskulturen gjør varsling vanskelig og risikabelt for varslerne. Eksempler på dysfunksjonelle sider ved organisasjonen er gjengjeldelse mot varslere, gjennom undergraving av varslerens troverdighet, trusler mot varsleren, tilsløring av de kritikkverdige forholdene og tilbakeholdelse av informasjon.

«Gjengjeldelse omfatter både formelle og uformelle sanksjoner og kan ofte ha de samme kjennetegnene som mobbing, det vil si gjentakende og systematisk trakassering over tid» (NOU: 6, s. 116).

Varslingsutvalget sier det er større sjanse for gjengjeldelse dersom det varselet omhandler, er toppledelsens atferd eller kritikkverdige forhold som gjennomsyrer organisasjonen. Det er mindre sjanse dersom det varsles mot personer lenger ned i hierarkiet.

I skolen vil den som varsler om mobbing være en elev, en forelder eller en ansatt ved skolen. Vanskelige mobbesaker kjennetegnes ofte ved disse kritikkverdige forholdene:

  • det har gått lang tid fra mobbingen ble oppdaget til den ble (forsøkt) håndtert, eller

  • skoleledelsen klarer eller vil ikke erkjenne egne feil i håndteringen, ei heller ta nødvendige organisatoriske grep.

Noen av leserne vil kjenne igjen den vanskelige varslerrollen når elever mobbes. Vil varselet bli tatt på alvor? Vil jeg som varsler bli ivaretatt?

Den ansatte som frykter konsekvensene av å varsle vil kanskje unngå å si fra, eller finne seg en annen skole å jobbe på. Den forelderen som frykter gjengjeldelse, vil kanskje utsette varslingen i det lengste, i håp om at det hele løser seg, og deretter bli mer og mer fortvilet dersom situasjonen forverres for barnet.

Noen foreldre vil velge å bytte skole for egne barn fremfor å varsle om mobbing. Det er de voksne elevene må stole på når de opplever at mobbing foregår.

Blant varslingsutvalgets forslag til bedring av situasjonen for varsling og varslere, er opprettelse av varslingsombud.

I landets fylker og i noen kommuner har vi i dag mobbeombud. Mobbeombudene sitter på informasjon om skoler som ikke håndterer mobbesaker godt, og om risikoen og følgene av å si fra om mobbing i skolen, både for elever, foreldre og ansatte.

Mobbeombudene bør gis ressurser og kompetanse til å fungere både som støttespillere der skoler ønsker å avdekke og få bukt med egne dysfunksjonelle sider, og som varslingsombud for dem som sier fra om mobbing.