Preikestolen blir liggende i Sandnes etter sammenslåingen, men det er ikke dette som bekymrer innbyggerne i Forsand mest, skriver Kjersti Nordnes. Foto: Marianne Løvland, NTB scanpix
Preikestolen blir liggende i Sandnes etter sammenslåingen, men det er ikke dette som bekymrer innbyggerne i Forsand mest, skriver Kjersti Nordnes. Foto: Marianne Løvland, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Det handler ikke om Preikestolen

Grensejusteringen i forbindelse med sammenslåingen av Sandnes og Forsand har vært en opprivende affære for oss innbyggerne i Forsand, og det er ikke Preikestolen det handler om.

Faktiske ulemper er det innbyggerne får.

Jeg leser kronikken «Finjustering med sprengkraft» av Yngve Flo i Kommunal Rapport. Jeg sitter igjen med en følelse av at han ikke har fått med seg hele historien. Denne saken har for oss innbyggere vært en opprivende affære, mildt sagt. Jeg vil prøve å si noe om hvordan det faktisk er.

Flo skriver: «Så langt har styresmaktene vore ganske lydhøyre overfor justeringskrava, i alle høve når utgreiinga avdekker at krava har solid folkeleg oppslutnad.»

Hva er solid folkelig oppslutning? Tilfellet nord for Lysefjorden var ti stemmers overvekt blant 126 stemmeberettigede. 62 for grensejustering, 52 mot. 12 personer stemte ikke, av ulike grunner, og hvem vet hvor de stemmen ville gått dersom de var med.

Solid er ikke tilfelle i denne saken, tvert imot vil jeg påstå. Det som også skjedde, var at innbyggerne i resten av Forsand ikke fikk stemme, fordi om denne justeringen kan vise seg å gå mer ut over totalen enn det departementet viser til.

Videre skriver Flo: «Men departementet synest etter kvart å ha lagt meir vekt andre faktorar enn folkemeininga, mellom anna kva faktiske fordelar innbyggjarane måtte ha av å byte kommune.»

Dette stemmer ikke med virkeligheten i grensejusteringen i Forsand. Faktiske ulemper er det innbyggerne får. Barna får dobbel så lang reisevei til skole og barnehage, og må endre skolemiljø. Hele tjenestetilbudet blir dårligere, for å si det på en enkel måte, stikk i strid med det man skal forvente av en grensejustering. I vedtaket fra departementet er det lagt vekt på kultur, kirke, handel og politi. Tjenestetilbudet er ikke nevnt med ett ord.

Videre kommer dette: «Vurdert i lys av at dette berre er godt og vel 2 promille av folket i den kommande fusjonerte kommunen av Sandnes og Forsand, er ei slik justering lite dramatisk.»

Jeg vet ikke hvor Flo har fått sine opplysninger fra, men de stemmer ikke helt overens med virkeligheten. Det er kanskje 2 promille i den kommende kommunen, men det er over 13 prosent av barna som blir borte fra Forsand skule.

Dette er et høyt tall på en skole med 178 elever. På det ene klassetrinnet på Forsand skule er det ni elever, og når da fire blir fjernet, er det kun fem igjen. Dette er de reelle konsekvensene som ikke kommer så tydelig fram. Dette er hvorfor det kan bli dramatisk for Forsand.

Noe som også kan karakteriseres som dramatisk, er endringen av veien en grensejustering medfører. Etter grensejusteringen er befolkningen i «nye» Sandnes nødt til å kjøre inn i en annen kommune for å komme innad i egen kommune. Mellom Forsand og Sandnes går en ferje, og etter grensejusteringen vil den ene ferjekaia havne i Strand kommune.

Til slutt kommer rosinen i pølsa, Preikestolen! «Men dei 168 innbyggjarane vil eventuelt ta filmaktuelle Preikestolen med seg på flyttelasset; ein av landets viktigaste turistmagnetar og eit fjell mange ser føre seg som eit samlande symbol og motiv for kommunevåpenet til nye Sandnes.»

Jeg håper etter alt det jeg til nå har skrevet, at Flo har fått med seg én ting: Dette handler ikke om Preikestolen, dette handler om mennesker! Preikestolen vil ligge på samme sted i Lysefjorden som den alltid har gjort, fordi om den skulle havne i Kashmir.