Styrkingen av sykehusenes økonomi gir rom til mer pasientbehandling, økte medisinkostnader og økte investeringer, skriver Bent Høie. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Regjeringen styrker sykehusene, hvert år

Debatt. Regjeringen satser på og prioriterer sykehusene. Viktigst av alt: Vi prioriterer pasientene. Derfor har vi økt sykehusbudsjettet betraktelig hvert år siden 2014.
18.2 2019 08:31
Møre og Romsdal Aps sterke kritikk er lite troverdig, all den tid Ap nasjonalt støtter dagens styringsmodell for sykehusene.

I år har vi styrket driftsbevilgningene med 1,35 milliarder kroner. Hvis man i tillegg tar med prisjusteringen i budsjettet, som tar høyde for den generelle kostnadsveksten i samfunnet, er sykehusbudsjettet økt med over 5 milliarder kroner bare i 2019. Styrkingen gir rom til mer pasientbehandling, økte medisinkostnader og økte investeringer.

Det er ikke å fraskrive seg ansvar, slik Tove-Lise Torve og Per Vidar Kjølmoen fra Arbeiderpartiet hevder i Kommunal Rapport.

Torve og Kjølmoen skryter av hvor mye Arbeiderpartiet har styrket sykehusøkonomien i sine alternative budsjetter, altså mens de har vært i opposisjon. Men det store spørsmålet er: Hva gjorde de da de satt i posisjon?

Faktum er at i denne regjeringens seks budsjetter har vi lagt til rette for en samlet aktivitetsvekst over veksten Ap-regjeringen la til rette for på sine åtte budsjetter. Det spørs derfor om sykehusøkonomien i Møre og Romsdal og resten av landet hadde vært spesielt mye bedre om Ap styrte landet.

God økonomistyring er en viktig forutsetning for helseforetakene, og kvalitet på pasientbehandlingen er det viktigste kriteriet sykehusene styres etter. Helseforetakene har fått bevilget midler til både drift og investeringer og må selv prioritere mellom ulike kostnader. Det er uheldig om helseforetakene bruker mer penger enn det Stortinget har stilt til rådighet.

Samlet sett er det imidlertid slik at de regionale helseforetakene holder seg innenfor rammene de har fått, og i tillegg klarer å skape rom for nye, viktige investeringer.

Enkelte helseforetak opplever at de må gjennom omstillinger fordi de bruker mer penger enn de faktisk har. Slike omstillinger oppleves som krevende og urimelige fordi det er få som mener at den tjenesten de leverer i dag, er unødvendig. Det forstår jeg.

Samtidig er det slik at mange sykehus landet rundt leverer de samme tjenestene på forskjellige måter, med veldig ulike kostnader og resultater. Det er rom for å gjøre en del oppgaver på en ny måte.

Dagens styringsmodell for sykehusene blir jevnlig foreslått avviklet. Jeg har selv foreslått andre modeller. I 2015 utnevnte jeg et offentlig utvalg som vurderte alternative måter å organisere sykehusene på. Arbeidet med dette viste at det ikke var noe bedre alternativ.

Likevel har jeg gjort endringer innenfor dagens styringsmodell. Jeg har lagt til rette for mer nasjonal styring og samordning, blant annet ved å løfte flere saker til mitt bord.

Jeg har også lagt fram Norges første nasjonale helse- og sykehusplan, som Stortinget har sluttet seg til, og som legger rammer for utviklingen fremover i sykehusene. I tillegg legger jeg årlige føringer i oppdraget som blir gitt de regionale helseforetakene.

Jeg tar mitt ansvar som helseminister, og forventer at helseforetakene tar sitt ansvar og arbeider innen de rammene som Stortinget gir dem. Men Møre og Romsdal Aps sterke kritikk er lite troverdig, all den tid Ap nasjonalt støtter dagens styringsmodell for sykehusene. Og ikke minst med tanke på den lite ærerike historikken de har på sykehusøkonomi. Bortsett fra når de er i opposisjon, selvsagt.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.