Havnene står foran store utfordringer for å løse sine samfunnsoppdrag, og det krever økonomiske muskler og arealer, skriver topplederne i Norske Havner. Illustrasjonsfoto: Ole Morten Melgård

Bærekraftig transport går sjøveien

Debatt. I forslaget til ny havne- og farvannslov som nylig ble lagt fram, åpnes det for at eierne kan ta utbytte fra havnene. Det klinger sikkert godt i manges ører, men det følger et ansvar med på lasset.
3.5 2019 08:17
En bærekraftig og sikker transport går langs sjøveien. Da trenger vi gode havner.

De neste 20–30 årene skal klimautslippene reduseres betydelig. Også i skipsfarten må utslippene betydelig ned. Det betyr at havnene må være godt rustet og legge til rette for klimavennlig drivstoff og lade/landstrøm. Selv om det kan søkes om noe statlig tilskudd, vil det også kreve investeringsmidler fra havnene selv.

I tillegg viser prognosene at transportbehovene øker dramatisk fram mot 2050, og 70 prosent av veksten vil komme på lastebil. Vinterens ulykkesstatistikk med store vogntog blir altså ikke mindre. Da er det viktig at vi fortsatt satser på sjøtransporten. Men uten havn – ingen sjøtransport.

På nasjonalt nivå har det lenge vært et politisk mål å få mer gods over på sjø og bane. I tillegg til grønt skifte, er dette begrunnet i slitasje på infrastruktur og reduksjon i antall ulykker. Undersøkelser fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at om lag 90 prosent av slitasjen på norske veier kommer fra lastebilen, og at tunge kjøretøyer er involvert i hver tredje dødsulykke på norske veier.

For å overta for en økonomi basert på petroleumsutvinning, har regjeringen pekt ut havet som det store satsingsområdet for utvikling av nye næringer i årene som kommer. Satsing på havet krever også satsing på infrastruktur på land.

Uansett hvilke nye næringer som kommer, vil behovet for god infrastruktur – som havner – være viktig om man skal bidra til de nye næringene, enten det er vindmøller til sjøs, oppdrett, algedyrking eller næringer vi fortsatt ikke kjenner til. Uansett må det være god flyt mellom produksjon og marked.

Skal man få mer gods på sjø, er det også viktig i større grad å få samlokalisert industri- og logistikkarealer med havn. Jo lengre avstand det er mellom produksjon og logistikkområder og havn, desto mer sannsynlig er det at mer av trafikken går på lastebil. Vi kan ikke forvente mer sjøtransport om vi stadig etablerer nye logistikk- og industriområder rundt Gardermoen.  

Den siste tiden har totalforsvaret blitt aktualisert. Havnene inngår som en viktig del av totalforsvaret for å flytte store mengder forsvarsmateriell raskt og effektivt. Denne samfunnsoppgaven krever at havnene har økonomisk rom og arealer til å utvikle seg som effektive logistikk-knutepunkter.

Eierskap til infrastruktur innebærer både ansvar og muligheter. Den lange kystlinjen gir en helt unik mulighet til mer miljøvennlig transport langs sjøveien. Det er naturlig at havneeiere vil benytte muligheten for å ta ut utbytte fra de selskapene de eier. Som innbyggere har vi full forståelse for at det er mange gode tiltak som trenger finansiering i kommunene.

På den annen side står havnene foran store utfordringer for å løse sine samfunnsoppdrag, og det krever økonomiske muskler og arealer. Derfor er det viktig å understreke de sidene ved havnevirksomheten som samfunnet som helhet tjener på, enten det er næringsutvikling, beredskap eller sikker og klimavennlig transport.

Vi kan ikke bare satse på asfalt – en bærekraftig og sikker transport går langs sjøveien. Da trenger vi gode havner.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.