Lillehammer er en av kommunene som har en sterk klynge i film- og fjernsynsbransjen, med blant annet Den norske filmskolen. Foto: GD

Der ingen skulle tru … finner du kreative næringer!

Debatt. 40 prosent av verdiskapingen i de kulturelle og kreative næringene foregikk i 2016 utenfor Oslo. Utsynet fra hovedstaden gir ikke alltid et vidstrakt blikk over resten av landet.
8.4 2019 08:17
Det kan være viktig å se hvor verdiskapingen utenfor Oslo foregår.

Lillehammer, Bergen og Rjukan har den største verdiskapingen per innbygger. Her betyr disse næringene også mer i den lokale økonomien.

For hele landet samlet utgjorde denne verdiskapingen om lag 38 milliarder kroner.

Foretakene utenfor Oslo er mange, mindre og spredt over et større område. Det gjør naturligvis at de blir mindre synlige og får mindre oppmerksomhet – i alle fall sett fra Oslo.

På mindre steder er det også en tendens til de blir mer spesialiserte, mens den bransjemessige spredningen er større på større steder. Det er delvis fordi enkeltvirksomheter gjerne får større betydning, og at organisatoriske grep kan gi slike utslag.

Konsolideringen innenfor museumssektoren har for eksempel ført til at de i offentlige registreringer fremstår svært konsentrerte, men uten at virksomhetene er fysisk samlokalisert. 

Dette er noen av funnene i rapporten «Der ingen skulle tru … Regionaløkonomisk geografi av kreative og kulturelle næringer lokalisert utenfor Oslo», som Østlandsforskning har gjennomført på oppdrag av Kunnskapsverket – Nasjonalt senter for kulturelle næringer. Her har vi analysert verdiskapningen i kreative og kulturelle næringer i alle økonomiske regioner utenfor Oslo.

Bakgrunnen for rapporten er den betydelige oppmerksomheten – fra politikere, virkemiddelapparatet og akademia – som kreative og kulturelle næringer har fått de senere årene.

Opprettelsen av Kulturrådets seksjon for kreativ næring, at Innovasjon Norge har utpekt det som ett av seks satsingsområder i årene som kommer, veksten i kulturrelaterte klynger/samlokaliseringer/huber og regjeringens fokus på kulturturisme gjennom Samarbeidsråd for kultur og reiseliv, er satsinger som underbygger dette.

Flere andre rapporter fra Kunnskapsverket viser også at kulturelle næringer nå opplever mer etterspørsel om samarbeid fra andre næringer, eksempelvis innenfor design og spillteknologi (simuleringer). Det er mye som tyder på at de har et betydelig potensial for å fremme utvikling i andre deler av økonomien.

I Norge er det etter hvert utarbeidet flere oversikter over kulturelle og kreative næringers bidrag til verdiskaping, sysselsetting og antall virksomheter, som har vist at mye foregår i Oslo. Ut fra et Oslo-perspektiv framstår alle andre steder som «små». Det er nødvendigvis ikke spesielt for kulturelle og kreative næringer, men det kan likevel være viktig å se hvor verdiskapingen utenfor Oslo foregår.

Vår forskning viser at vi finner sterke klyngetendenser i Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes. Det samme gjør seg gjeldende i innenfor enkeltbransjer, hvor Bergen er overrepresentert i alle bransjer unntatt «annonse og reklame». Der er Fredrikstad/Sarpsborg og Asker/Bærum de største.

Trondheim og Lillehammer (i tillegg til Bergen) har sterke klynger i film- og fjernsynsbransjen. I Rjukan drar arkiver og museer opp verdiskapingen betydelig, først og fremst på grunn av Industriarbeidermuseet på Vemork. Nordfjord har et arkitekturmiljø knyttet til Nordplan i Nordfjordeid, som sørger for betydelig verdiskaping når man korrigerer for innbyggertall.

Norges geografi, med noen få store byer og et stort antall spredte småbyer og relativt store avstander, bidrar til å skape ujevn økonomisk vekst. Samtidig vet vi at det tradisjonelt er stor politisk vilje i Norge til å opprettholde et spredt  bosettingsmønster og levedyktige regioner. Dersom dette fortsatt er et politisk mål, viser vår analyse at kulturelle og kreative næringer har et betydelig potensial til å skape og opprettholde robuste clustere for kulturelle næringer i hele Norge.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.