Stortingsmeldingen om offentlige innkjøp som næringsminister Torbjørn Røe Isaksen nylig presenterte, foreslår få konkrete tiltak, skriver Ronny Rosenvold. Foto: NFD
Stortingsmeldingen om offentlige innkjøp som næringsminister Torbjørn Røe Isaksen nylig presenterte, foreslår få konkrete tiltak, skriver Ronny Rosenvold. Foto: NFD
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Uklare tiltak for bedre innkjøp

Behovet for bedre innkjøpsprosesser synes åpenbart. Bedre og klarere regler, sammen med kompetansehevning, ville vært et egnet virkemiddel for å nå regjeringens målsettinger.

For kommunale innkjøpere synes ikke meldingen å medføre store endringer på kort sikt.

Regjeringen la 10. april fram sin stortingsmelding om offentlige innkjøp. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har fremhevet behovet for styrking av den innkjøpsfaglige kompetansen og økt fokus på profesjonalisering.

• Les også: Vil utrede regionale innkjøpssentraler

Flere virkemidler for å nå denne målsettingen er presentert, men få konkrete tiltak er foreslått. Hva betyr så meldingen for fremtiden til kommunale innkjøpere?

Behovet for et kompetanseløft er et fremtredende tema i den nye meldingen. Det pekes på at det er store forskjeller mellom de store og mindre oppdragsgiverne.

Ifølge modenhetsundersøkelsen fra 2018, oppgir halvparten av oppdragsgiverne som ble spurt, at de har god kompetanse på anskaffelsesområdet. Samtidig oppgir nesten halvparten at de ikke har tid eller kapasitet til å videreutvikle egen innkjøpskompetanse.

Det er en kjensgjerning at å foreta gode innkjøp er en kunst. Det dreier seg både om å identifisere og beskrive behovet, men også om nødvendigheten av å følge anskaffelsesregelverket.

Fra vårt perspektiv, som juridisk rådgiver for et stort antall kommunale innkjøpere, ser vi ofte at oppdragsgivere finner anskaffelsesregelverket vanskelig tilgjengelig.

Et nytt og revidert anskaffelsesregelverk trådte i kraft i 2017. Da det nye regelverket ble presentert, fremhevet regjeringen at det skulle bli enklere for offentlige oppdragsgivere å gjøre innkjøp.

Etter to år med det nye regelverket er erfaringen at mye er som før, og på enkelte punkter oppfattes også regelverket som mer komplisert enn tidligere. Men i stortingsmeldingen er det lite fokus på tydeliggjøring og forenkling av anskaffelsesregelverket. Regjeringen ønsker derimot å utvikle felles kjøreregler for offentlige anskaffelser, i et samarbeid med næringslivet og oppdragsgivere. Hva disse kjørereglene vil innebære, er uvisst.

For å få til et kompetanseløft, ønsker regjeringen å videreutvikle kompetansetilbudet for innkjøpere, inkludert veiledning, maler og eksempeldokumenter, særlig rettet mot planleggingen og oppfølgingen av anskaffelsene. Det er allerede et stort antall tilbydere av ulike kurs innenfor offentlige anskaffelser. I meldingen fokuseres det derimot nærmest utelukkende på at dagens sertifiseringsordning, «Innkjøpskortet».

Vår vurdering er at det allerede er et bredt kurstilbud som det offentlige kan benytte seg av.

Det mest radikale forslaget for å styrke innkjøpsfunksjonen, synes å være økt bruk av felles innkjøp. I statlig sektor har Statens innkjøpssenter vært etablert som en fireårig prøveordning. Innkjøpssenterets fellesavtaler er obligatoriske for alle statlige forvaltningsorganer i sivil sektor.

Regjeringen ønsker å vurdere muligheten for samordning av fylkeskommunale og kommunale innkjøp. Det kan innebære at innkjøp foretas på vegne av et større antall oppdragsgivere. Det er allerede i dag flere kommuner som praktiserer felles innkjøp. Regjeringens forslag er således ikke noe nytt i seg selv, men sentrale føringer om hvordan slike innkjøp skal organiseres, vil utgjøre en betydelig endring.

Ett av de sentrale ankepunktene mot sentrale innkjøp har vært at det kan gjøre det vanskeligere for små og mellomstore bedrifter å nå opp i anbudskonkurransene. Dermed påvirkes også lokale markeder hvor disse aktørene først og fremst er synlige.

Behovet for bedre innkjøpsprosesser synes åpenbart. Målsettingene som er presentert i stortingsmeldingen, er svært positive. Tiltakene som foreslås, synes derimot å være uklare.

Vi tror bedre og klarere regler, sammen med kompetansehevning, ville vært et egnet virkemiddel for å nå regjeringens målsettinger. For kommunale innkjøpere synes ikke meldingen å medføre store endringer på kort sikt.

Dersom regjeringen gjør en realitet av å samordne innkjøp i kommunal sektor, vil det derimot kunne få stor betydning for hvordan kommunene gjennomfører sine innkjøp. Regjeringens planer for fremtiden vil derfor kunne bli svært interessant for kommunale innkjøpere.