Kommunene bør aktivt oppsøke bakgårder, kjellere og parkeringshus på jakt etter virksomheter som tilbyr bilvask uten at forurensningsforskriftens krav respekteres, mener Iman Winkelman. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Kommunene bør aktivt oppsøke bakgårder, kjellere og parkeringshus på jakt etter virksomheter som tilbyr bilvask uten at forurensningsforskriftens krav respekteres, mener Iman Winkelman. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Har kommunen glemt sitt eget tydelige ansvar?

Markedsgrunnlaget for bilvask ødelegges av useriøse aktører som neglisjerer viktige lov- og forskriftskrav. Kommunene må sikre at utslippskravene for slike virksomheter innfris.

Et forsiktig anslag er at nærmere 50.000 kjøretøyer vaskes svart hvert år.

Gjennom tydelige spilleregler i form av et strengt regelverk på ulike områder har vi lagt til rette for at norske bedrifter kan operere på en måte som ivaretar både arbeidstakernes, arbeidsgivernes og samfunnets interesser. Dette har tjent oss bra og blant annet bidratt til høy skattemoral i befolkningen i kombinasjon med et ryddig arbeidsliv.

I enkelte bransjer er det imidlertid fortsatt betydelige utfordringer i form av høyt innslag av useriøse aktører som helt eller delvis ødelegger markedet for den seriøse delen av næringslivet. Blant disse bransjene er bilvasknæringen, som består av både manuelle og automatiserte tilbydere av bilvask- og bilpleieservice. Felles for de useriøse virksomhetene som tilbyr denne typen tjenester er ofte at de:

  • verken forholder seg til kommunenes utslippskrav eller respekterer arbeidsmiljølovens grunnleggende krav hva angår helse, miljø og sikkerhet,

  • bryter skatte- og avgiftslovgivningen gjennom mangelfull oppfølgning av arbeidsgiverpliktene når det gjelder innberetning av lønn, trekk av forskuddsskatt og beregning av arbeidsgiveravgift, eller

  • driver sin virksomhet på en måte som gjør at det er reel risiko for utnytting av personer som er utsatt for menneskehandel eller illegal innvandring.

Med utgangspunkt i forsiktige anslag antas det at nærmere 50.000 kjøretøyer vaskes svart hvert år. Dette tilsvarer et svart marked på drøyt 200 millioner kroner.

Regjeringen slår i sin nye strategi mot arbeidslivskriminalitet tydelig fast at arbeidslivskriminalitet fortsatt er et stort problem med alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet for øvrig.

Vi stiller oss bak denne vurderingen, og tillater oss samtidig å uttrykke bekymring for at mange kommuner fortsatt ikke er oppmerksomme nok på hvilket ansvar de har etter forurensningsforskriftens bestemmelser.

Gjennom forskriften er det fastslått at alle bensinstasjoner med vaskeplass og vaskehaller skal ha en gyldig utslippstillatelse for oljeholdig avløpsvann. Tilsvarende er det satt klare krav til maksimale utslippsverdier. Hvor mange kommuner følger dette aktivt opp i møte med en bransje som flere ganger har vært i andre kontrolletaters søkelys fordi ulike lovkrav tilsidesettes for å vinne markedsandel?

Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet krever stadig nye tiltak. Samtidig er det viktig at man utnytter de mulighetene som allerede følger av eksisterende lovverk for å forebygge og forhindre at  useriøse aktører får økt fotfeste i markedet. Mange av våre medlemmer er overrasket over at kommuner lar virksomheter operere i lang tid før det får konsekvenser i form av pålegg om nødvendig utstyr som sørger for å redusere den lokale forurensningsfaren.

Kanskje er det på tide at kommunene ikke bare utsteder utslippstillatelse til de som søker, men også aktivt oppsøker bakgårder, kjellere og parkeringshus på jakt etter virksomheter som tilbyr bilvasktjenester uten at forurensningsforskriftens krav respekteres?