Hva med regional vindkraftplanlegging?

NVE har lansert nasjonal ramme for vindkraft. Dette er et viktig kartleggingsarbeid, hvor myndighetene grundig har vurdert rammevilkårene for vindkraft i Norge. Etter å ha analysert blant annet vindforhold, lønnsomhet, nettilgang, natur- og nabopåvirkninger har NVE identifisert 13 områder som er mest egnet for vindkraft. Nå må det avklares hva slags rolle regional planlegging får i dette arbeidet framover.

Man må berømme NVE og prosjektleder Erlend Bjerkestrand for å ha gjennomført et stort stykke kartleggingsarbeid på relativt kort tid. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved de 13 områdene som er utpekt til å være de mest egnede områdene for vindkraft. Kraftforsyningen er i stadig endring, og ny teknologi og endrede rammevilkår vil påvirke hvor det er mest hensiktsmessig å anlegge vindkraft framover.

NVE fikk raskt merke slike endringer i forutsetningene. Omtrent samtidig som rapporten ble sluppet, ble det bekreftet at Statnett ser på løsninger som kan gi Øst-Finnmark en ny kraftledning. Dermed falt mye av grunnlaget for å utelate dette området fra den nasjonale rammen bort.

I flere fylker satses det på hydrogenproduksjon, og dette kan danne en industriell næringsvei for fornybar kraftproduksjon til industrien – av en skala vi ikke nødvendigvis ser for oss i dag.

Også annen type industri kan dra godt nytte av mer norsk fornybar kraftproduksjon. Det er disse prioriteringene som kan vurderes i regional planlegging.

En rekke fylkeskommuner har laget regionale planer for vindkraft, i tillegg til mange andre regionale planer som relaterer seg til arealbruk. Planene som angår vindkraft direkte er ofte gamle, og det kan være behov for oppdateringer. Dette er også et av forslagene som presenteres i den nasjonale rammen:

«Dersom det hadde blitt laget regionale planer basert på rammearbeidet, kunne de regionale planmyndighetene tatt utgangspunkt i et felles kunnskapsgrunnlag om virkninger og et felles datagrunnlag om viktige interesser. Dersom det lages et godt opplegg for regionale planer, kan fylkene eventuelt vurdere de mest egnede områdene basert på vårt grunnlagsmateriale og regional kunnskap.»

Forslaget er et positivt signal for fylkeskommunene. De kan bruke regional og lokal kunnskap til å lage gode planer for vindkraftutbygging, med hjelp fra faktagrunnlaget. Man får da en bedre demokratisk forankring, da alle interessenter vil bli hørt i en fylkeskommunal planprosess.

Vi er likevel redd for at de 13 områdene som er identifisert, blir stående mer eller mindre som de er foreslått. Det vil gi disse områdene forrang i konsesjonsbehandlingen, noe departementet også har gitt signaler om.

Det er derfor nå viktig å avklare fylkeskommunenes rolle i planlegging av vindkraft. Selv om staten utpeker enkeltområder, må det veie tungt i konsesjonsbehandlingen dersom fylkestingene kommer til andre områder basert på en like grundig faglig vurdering. Dersom det skal legges ned et større planarbeid, må det få stor vekt i statlig behandling i et senere steg. Det er derfor viktig at fylkeskommunene engasjerer seg i høringen om nasjonal ramme for vindkraft, for den vil sette premisser for lang tid framover når det gjelder lokalisering av ny vindkraft i Norge.