Sirkulær økonomi er sunn fornuft

De fleste av oss kjenner til produkter med kort levetid som gjør at vi må kjøpe nye produkter. Jeg er lei av denne tankegangen, fordi den skaper et økt press på klodens ressurser når vi faktisk har en mulighet til å redusere belastningen på miljøet.

Løsningen er at vi skal bort fra lineære forretningsmodeller og i stedet tenke sirkulær økonomi fra start til slutt. Dette er ikke noe som bare er bra for miljøet. Dette kan også være en økonomisk gulrot.

Dette har man skjønt i Nederland. Her har man regnet ut at landet kommer til å spare 7 milliarder euro hvis man følger sirkulære prinsipper. For å utnytte dette, har de tatt flere skritt for å gjøre det enklere å foreta sirkulære innkjøp i offentlige sektor og å kunne melde fra hvis loven blokkerer for innføring av sirkulære løsninger.

I tillegg har landet satt seg ambisiøse mål som innebærer at man i 2050 skal ha en 100 prosent sirkulær økonomi med et delmål om å nå 50 prosent innen 2030. Det er forventet at virkemidlene kommer til å øke sysselsettingen og spare miljøet for store mengder CO₂-utslipp, i tillegg til å minimere forbruket av råvarer og vann.

Vi er etter hvert bevisst på at sirkulær økonomi er fremtiden også i Norge. Emnet har fått større oppmerksomhet på Stortinget, og organisasjonen Circular Norway har samlet 26 firmaer som danner felles front med navnet Byggfloken.

Sammenslutningen har som erklært mål å utfordre tidligere sannheter som forhindrer sirkulære og bæredyktige løsninger innenfor blant annet bygg og eiendom. Vi kommer til å se gode pilotprosjekter fra denne sammenslutningen, og jeg ser fram til å se de første lysprosjektene basert på sirkulærøkonomi i Norge.

Selv om det er fremskritt, går utviklingen fortsatt for sakte, og det mangler politisk handling. En ny rapport fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) viser at klimabelastningen som følge av offentlige innkjøp var 11,2 millioner tonn CO₂ i 2017. Dette er mer enn de totale utslippene fra trafikk i Norge, framgår det av rapporten.

De nye tallene fra Difi viser dessuten at CO₂-utslippene ved offentlige innkjøp er uendret i forhold til 2009. Dette er for dårlig. Vi kan ikke lenger nøye oss med å oppfatte sirkulær økonomi som noe som bare gjelder avfallshåndtering. Isteden må vi tenke det inn i fremtidens forretningsmodeller, som i høyere grad skal baseres på ressurseffektiv produksjon.

For å få gang i omstillingen, må det offentlige og næringslivet jobbe tett sammen og forholde seg til forskningen som finnes på området. Firmaer som ennå ikke har begynt å tenke sirkulær økonomi, må komme i gang. Hvis ikke risikerer de ikke å henge med når man skifter til bæredyktige forretningsstrategier – en endring som kommer i nær framtid.

Vi må også få kommunene med, slik at omstillingen forankres i den offentlige infrastrukturen. Det er dessuten viktig at de sirkulære løsningene blir vektlagt tyngre enn pris i de offentlige og private anbud.

Sirkulær økonomi handler om å tenke nytt, om samarbeid og å redusere driftsomkostningene, men aller mest om miljøet og fremtiden vår. Dette krever politisk vilje og støtte fra resten av samfunnet. Dette er godt for både miljø og bunnlinje.