Administrasjonen lærer av erfaring, mens politikere fortsatt er avhengige av saksfremstilling. Skal kommunens styringsnivåer gå den digitale trappen sammen, må derfor styringsformen utfordres, skriver Cecilie Bjelland. Illustrasjonsfoto: Didrik Linnerud

Skal digitaliseringen lykkes, må politikerne med

Debatt. Overraskende mange politikere sier at de ikke deltar i de praktiske diskusjonene om digitalisering – dette behandler administrativ ledelse. Men for å lykkes, må også politikerne treffe gode politiske beslutninger.
29.5 2019 08:36
Vi må senke skuldrene og åpne for en organisasjons-kultur der feil ikke blir skjult, men fremhevet for å lære.

Vi må forstå og kjenne mulige konsekvenser av digitaliseringen, alternative retningsvalg og ikke minst; vi må innse og tåle at risikoen for å feile er stor. Det gjør de færreste politikere i dag.

Som politiker ser jeg bare én løsning, om vi ikke skal styre som vi alltid har gjort. Administrativ ledelse må kjenne ansvar for å ta oss med på digitaliseringsreisen, steg for steg. De følgende punktene kan være gode som utgangspunkt:

  • Snakk enkelt og diskuter konkret hva digitalisering betyr i din kommune

Politikere snakker ofte om mulighetene (og innsparingene) ved ny teknologi. Faktum er imidlertid at kommuner har drevet digital effektivisering i mange år allerede. Vi har et utall systemer, og potensialet nå er like mye å samkjøre, rydde og skrote eksisterende systemer som innovative nyanskaffelser. Ja takk til litt hornmusikk, lokalpresse og snorklipping ved disse anledningene også.

Kommunenes virkelig store utfordringer ligger nå i digital transformasjon, der vi går lenger for å løse problemer og bruker teknologiens muligheter til å endre organisasjon og prosesser for å møte innbyggernes behov.

Er dette noe dere snakker om i kommunen – med politikerne? Her er det mindre snakk om teknologi, men mer om endring av både kompetanse og prosesser. Kommuner som er på dette sporet, snakker derfor mindre om roboter og mer om å erstatte hierarki med nettverk og tillitsbaserte styringsformer.

  • Hvordan kan beslutningsprosessene bli digitale læringsarenaer?

De fleste kommuner styres etter formannskapsmodellen, og vår politiske hverdag er i overraskende liten grad endret i takt med den digitale revolusjonen. Vi får sakene, møtes, diskuterer og treffer beslutninger som før.

Imens lærer organisasjonen i stadig større grad gjennom samarbeid, prøving, feiling og læring. Det står ikke så mye om feilene i saksdokumentene. Administrasjonen er altså hands-on og jobber med å endre målbildet fra produksjonsfokus til brukerbehov, men det nytter ikke å skrive seg til kunnskap om dette. Derfor oppstår det nå et kompetansegap.

Administrasjonen lærer av erfaring, mens politikere fortsatt er avhengige av saksfremstilling. Skal kommunens styringsnivåer gå den digitale trappen sammen, må derfor styringsformen utfordres.

  • Jobb med organisasjonskulturen og lær politikere å feile

I en undersøkelse estimerer ledere i store internasjonale selskaper risikoen for digitale feilinvesteringer til å være over 70 prosent. Så langt har da også evnen til å feile, endre og prøve igjen vist seg å være en kritisk forutsetning for virksomheter som lykkes med digitalisering. Vi må altså senke skuldrene og åpne for en organisasjonskultur der feil ikke blir skjult, men fremhevet for å lære.

Dette sitter langt inne i norsk arbeidsliv, og jeg vil påstå enda lenger for politikere. Vi er redde for å vise svakhet, for latterliggjøring fra politiske motstandere og for mediene. Men for å lykkes, trenger vi toppledere – politisk så vel som administrativt – som tør å eksponere sine feil i nåtid.

Vår styringsmodell forutsetter kompetente deltakere på alle nivåer. Digital modenheten er derfor like viktig for politikere som for kommuneadministrasjonen. Kanskje det er på tide å utfordre og inkludere politikere i kommunens digitale feile- og lærestrategi?

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!