Fikk du en følelse av at journalisten hadde bestemt seg for vinkling på forhånd, er blant spørsmålene kildeutvalget til Norsk Presseforbund vil ha svar på. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Har du blitt intervjuet – og vil fortelle om det?

Debatt. Norsk presse vil lære av sine feil. Er du villig til å hjelpe?
11.6 2019 08:26
Norsk Presseforbund har invitert til en nasjonal samtale om hvordan journalistene forholder seg til sine kilder.

Arthur Miller sa engang et «en god avis er en nasjon i samtale med seg selv». For å sørge for at både aviser og andre medier blir bedre, har Norsk Presseforbund invitert til en nasjonal samtale om hvordan journalistene forholder seg til sine kilder.

Utgangspunktet er VGs behandling av videoen med den dansende Trond Giske. Men behovet for å diskutere hvordan pressen behandler og bruker kilder, går langt forbi det som skjedde – eller ikke skjedde – på Bar Vulkan, og dreier seg om langt mer enn hva som ble sagt eller ikke sagt mellom den unge Sofie og VG.

Utvalget har fått i mandat å vurdere medienes omgang med ulike typer kilder, de rutinerte så vel som de urutinerte. Vi skal se på hvor gode journalistene er til å gjøre premissene klare; blir det sagt klart fra hva som er et intervju og hva som er en bakgrunnssamtale, som det ikke skal siteres fra? Hender det at journalisten presser for å få bruke opplysninger og sitat som ikke var ment for offentliggjøring?

Fikk du en følelse av at journalisten hadde bestemt seg for vinkling på forhånd, og bare var ute etter å få bekreftet denne, eller var både holdningen og spørsmålene åpne?

Hvordan praktiseres ordningen med sitatsjekk? Får kilden bare se sine egne sitater, eller større deler av artikkelen, eventuelt hele teksten, og bilder og overskrifter?

Må kilden be om sitatsjekk, eller blir dette tilbudt uoppfordret? Får kilden bare lov til å rette faktafeil og åpenbare misforståelser, eller er det åpning også for å forbedre uttalelser, stryke det man angrer på og legge til ting som ikke ble sagt i intervjuet?

Hvor godt kjenner kildene seg igjen det som blir gjengitt som sitat? Er formuleringene korrekte sitat, eller er de til dels sterkt omskrevet?

Vet kildene at pressen opererer med to kategorier sitat, der det som står i anførselstegn skal være ordrette gjengivelser av det som ble sagt, mens det som står bak sitatstrek skal gjengi meningsinnholdet, om enn så presist som mulig?

Anonyme kilder skal etter presseetikken bare brukes når det er nødvendig for å få fram vesentlig informasjon og kilden må være anonym av hensyn til seg selv eller tredjeperson. Anonyme kilder skal normalt ikke brukes til å fremsette påstander eller karakteristikker som ikke kan bekreftes eller avkreftes. Følger pressen denne normen?

Lokalpolitikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner er ofte i kontakt med mediene, og er blant journalistenes vanligste, og viktigste, kilder. Utvalget vil svært gjerne høre hvilke erfaringer kommunepolitikere og ansatte i offentlig forvaltning har som kilde for journalistikk, og hvordan forholdet eventuelt kan forbedres.

Er du villig til å hjelpe pressen til å bli bedre? Vi vil veldig gjerne lytte til dine erfaringer og eventuelle forslag til forbedringer.

Skriv til: kildeutvalget@presse.no

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!