Manglende transparens og etterprøvbarhet ikke er en utfordring som gjelder for vann og avløp spesielt, men kommunale betalingstjenester generelt, mener BDO. Illustrasjonsfoto: Krister Sørbø, VG/NTB scanpix
Manglende transparens og etterprøvbarhet ikke er en utfordring som gjelder for vann og avløp spesielt, men kommunale betalingstjenester generelt, mener BDO. Illustrasjonsfoto: Krister Sørbø, VG/NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Tvilsom rettssikkerhet

Innbyggernes rettssikkerhet er tvilsom på avgifts- og gebyrområdene. Er tiden (over)moden for en uavhengig klageordning?

Dokumentasjons-kravet til kommunene bør styrkes, og det bør opprettes et uavhengig klageorgan.

Kan man klage på gebyret for vann og avløp? Nei, svarer professor Jan Fridthjof Bernt i Kommunal Rapport 14. mai, og påpeker de rettssikkerhetsmessige utfordringene ved dette.

BDO mener manglende transparens og etterprøvbarhet ikke er en utfordring som gjelder for vann og avløp spesielt, men kommunale betalingstjenester generelt. Vi mener dette ikke bare et spørsmål om dagens rettsrammer, men om det er på tide å opprette et uavhengig klageorgan.

Vi i BDO har gjennom mange år arbeidet med departementer, direktorater og kommuner i spørsmål rundt kommunale gebyrer og betalingstjenester. Selv om vi har vært med å utvikle selvkostveilederen for kommunale betalingstjenester og tilsvarende for renovasjon, ser vi dessverre stadig en manglende transparens i kommunenes beregningsgrunnlag.

Eksempelvis er det tidligere påvist store forskjeller i byggesaksgebyrene mellom kommuner, samtidig som det er påvist tilfeldig differensierte beregninger av renovasjonsgebyrene for fastboende og fritidsboliger.

Vi ser også stadig diskusjon rundt beregningsgrunnlaget for tilskudd til private barnehager, der vi erfarer at kommunene har ulik praksis for ulike vurderingsposter.

Felles for alle disse sakene er at kommuner ofte ikke har ønsket eller klarer å legge fram tilstrekkelig detaljert dokumentasjon på grunnlaget for deres beregninger til at klageren kan få innsikt i de forhold som er viktig for å vurdere egen sak. Kommunenes beregninger fremstår dermed som lite transparente og etterprøvbare.

Det er vårt inntrykk at kommunene benytter regnskapet og reglene i utgangspunktet korrekt, men at det ofte kreves justeringer og vurderinger i tillegg til regnskapet der det i praksis utøves mye skjønn. Dette påvirker gebyrfastsettingen der det er mulig å gjøre dette, eksempelvis knyttet til byggesaksgebyr og renovasjonsutgifter for fritidsboliger.

Motsatt er det vår erfaring at det er langt færre klager og lettere å få innsyn i kalkyler for ordinære renovasjonstjenester for fastboende, der det er mindre rom og behov for kommunal skjønnsutøvelse.

Sivilombudsmannen har også notert seg transparensutfordringene, og har i et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet skrevet at «ombudsmannen har behandlet en rekke saker om dokumentasjonskravet de senere årene. Gjennom arbeidet med disse sakene har ombudsmannen erfart at borgerne har problemer med å få kommunen til å fremlegge den dokumentasjonen den har plikt til.»

BDO ser umiddelbart to grep som kan bidra til å øke transparensen og styrke innbyggernes rettssikkerhet. For det første bør dokumentasjonskravet til kommunene styrkes. Det kan gjøres gjennom endringer i lov eller veileder. Vi mener dette er nødvendig for å sikre at innbyggerne får innsyn i beregningsgrunnlaget og gis mulighet til å etterprøve tallene.

For det andre bør det opprettes et uavhengig klageorgan som kan fatte endelig vedtak ved uenigheter. Det gir mulighet for en second opinion og er nødvendig for å kontrollere om kommunene beregner gebyr på riktig måte. Dette er ikke bare nødvendige endringer som er viktige for rettssikkerheten, men også for tilliten og troverdigheten til norske kommuner.