Bra at bruken av granskinger undersøkes

Varslerne i varslingssaken i Fredrikstad kommenterer i innlegget «Er gjengjeldelse som blåmerker som ikke synes?» min kronikk «Arbeidsgiver kan gjengjelde uten å mene det», og anfører blant annet at private granskinger som for eksempel den Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig ved undertegnede og advokat Per Arne Damm utførte i Fredrikstad-saken, må settes under lupen.

Jeg har lyst til å kommentere tre aspekter av det varslerne tar opp. For det første synspunktet om at granskinger/faktaundersøkelser må settes under lupen. Jeg er enig.

I kronikken «Faktaundersøkelsens ufortjent dårlige rykte» skrev jeg for eksempel at «faktaundersøkelsen [kan] bli en ødeleggende slegge i en situasjon hvor arbeidsgiver egentlig hadde behov for en avbitertang».

Det er ikke tvil om at metoden har blitt så kjent at mange arbeidsgivere griper til faktaundersøkelse i en situasjon hvor dette ikke er riktig verktøy. Det er heller ikke tvil om at mange varslere har reagert kraftig på bruken, og har opplevd at undersøkelsen i seg selv har vært ødeleggende for karriere og liv.

Å se nærmere på bruken av slike undersøkelser er både av denne og andre grunner positivt. Og et slikt arbeid er også i gang – LO har gitt økonomisk støtte til AFI ved OsloMet for å kartlegge hvordan metoden brukes.

Det andre aspektet er varslernes kritikk mot undersøkelsen i Fredrikstad-saken, hvor vår konklusjon for øvrig var at begge varslerne var utsatt for gjengjeldelse. Argumentene de tar opp, er i stor grad de samme som de også tok opp under sakens gang, og kritikken er således både velkjent og grundig vurdert.

Den ble for det første vurdert av Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig under sakens gang. Den ble for det andre vurdert av Advokatforeningen/Disiplinærutvalget (Oslo krets) og Disiplinærnemnden, som begge avviste varslernes klager som «åpenbart grunnløse».

Jeg kommer ikke til å gå i noen offentlig debatt om temaet utover å konstatere at Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiigs vurdering i denne saken var at faktaundersøkelse var riktig verktøy.

Det tredje aspektet jeg har lyst til å kommentere, er varslernes link mellom min kronikk og varslersaken i Fredrikstad. Selv om det – akkurat som varslerne påpeker – er flere likheter mellom eksempelet jeg brukte og varslersaken i Fredrikstad, så skiller mitt eksempel seg likevel fra varslersaken på flere punkter.

Eksempelet er i stedet skreddersydd for å vise det jeg mener er svært viktige poenger: Arbeidsgivere må skjønne at det er fullt mulig å gjengjelde uten å mene det. Arbeidsgivere må forstå at det kreves mer enn å formane om å avstå fra gjengjeldelse. Arbeidsgivere må iverksette tiltak for å sørge for at varslere ikke blir satt i den situasjonen som for eksempel varslerne i Fredrikstad-saken ble satt i.

Og både arbeidsgivere og advokater må i tillegg lære mer om de mange kompliserte psykologiske prosessene som oppstår i konflikter og varslingssaker, og behandle hver sak individuelt og med riktig verktøy.