Fortsatt kaotisk i barnevernet

Endelig kom revisjonsrapporten om barnevernet i Sør-Varanger som vi har ventet på i to år. Som forventet bekrefter den det vi har hevdet hele tiden; bemanningen var og er marginal, omorganiseringen gikk over stokk og stein, uten tilstrekkelig utredning og dokumentasjon; barnevernslederens varsling ble ikke fulgt opp etter reglene, barnevernslederen ble utsatt for gjengjeldelse etter å ha varslet om uforsvarlighet, og sykmeldte har ikke blitt fulgt opp slik det kreves.

Man hadde vel et lite og lønnlig håp om at administrativ og politisk ledelse nå skulle erkjenne egne feilsteg og komme de ansatte og en sårbar tjeneste i møte. Kanskje også gjøre sitt til å rette opp der det er mulig, for å få tjenesten på rett kjøl igjen etter mer eller mindre kaos i to og et halvt år.

Men nei. Med forbausende arroganse tilbakeviser de revisjonens konklusjoner.

For det første: Rådmannen hevder at barnevernet «var en avdeling med begrenset innsyn og at det var utfordrende å kontrollere at kommunen utførte oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov.»

Til det vil jeg bare opplyse om at rådmannen fortløpende har fått detaljerte og skriftlige beskrivelser med tallmateriale over antall saker, sykefravær og økonomi hvert kvartal fra 2007 og framover, utførlige årsrapporter, samt jevnlige møter med tjenesten når det har vært behov for det, blant annet i forbindelse med oppfølgingen etter Fylkesmannens tilsyn av tjenesten.

Det er derved langt fra rådmannens beskrivelse av en tjeneste som hun hadde vansker med å få innsyn i og oversikt over.

For det andre: Når rådmannen hevder at tjenesten ble omorganisert i tråd med avtaleverket, så oppfatter denne tillitsvalgte det som en ren provokasjon. Vi tillitsvalgte ble på kort varsel cirka midten av desember 2016 innkalt til et møte med ledelsen. Tema for møtet var noe uklart for oss. Vi ble på møtet, som ble holdt 20. desember, opplyst om at rådmannen hadde besluttet omorganiseringen.

Vi fikk to dager på oss til å komme med en uttalelse – nærmest proforma for å gi et lite skinn av involvering av de ansatte. Vårt innspill fikk selvsagt ingen følger for det som allerede var bestemt.

Når rådmannen nå sier at det ikke ble bedt om tvisteforhandlinger etter det famøse vedtaket om omorganisering, lurer jeg litt. Det ble ikke skrevet protokoll på dette «drøftingsmøtet» og dermed heller ikke noe som man kunne tviste på.

Det er selvsagt mulig at ledelsen i dette samhandlet med andre og mer velvillige tillitsvalgte, men jeg og tillitsvalgte fra FO ble i alle fall ikke involvert videre.

Jeg har aldri opplevd en slik arroganse og ignorering av ansattes behov for å bli hørt og tatt på alvor som i denne saken. Dersom dette er gjennomgående praksis i ledelsens forhold til de ansatte i Sør- Varanger kommune, er det uendelig trist. Dette hos en arbeidsgiver som jeg alltid har framhevet som redelig og etterrettelig, men som nå framstår som uredelig og arrogant.

Når tjenesten fremdeles synes å være kaotisk, 2,5 år etter rådmannens beslutning, må det jo være noe grunnleggende galt med de beslutninger som er tatt for tjenesten.

• Les også:
Tilsyn avdekket flere lovbrudd i barnevernet
Langvarig barnevernskonflikt fortsetter
Kontrollutvalg undersøker barnevernskrise
Nesten hele barnevernet sykmeldt

Har rådmannen fått den kontrollen over tjenesten som hun hevdet manglet? Er det kontroll på ressursbruken? Er man sikker på at det faglige nivået er like god som den var tidligere, og at tjenesten styres etter faglig og etisk forsvarlig praksis, slik barnevernloven krever?

Jeg stiller meg tvilende til dette ut fra ulike innspill jeg har fått. Jeg ser at kommunen skårer høyere innen barnevern på Kommunebarometeret og lurer litt på dette. Jeg vet hvor mye arbeid som ligger i oppfylling av alle de krav som kommunen måles på ved rapportering, og jeg vet også hvorfor vi skåret dårlig tidligere år.

I tillegg vet jeg at det er fullt mulig å trikse til tallmaterialet ved å fare med harelabb over det faglige arbeidet, eventuelt også trikse med datoer i fagprogrammet det rapporteres fra.

Dersom dette er årsaken til den bedrede plasseringen på Kommunebarometeret, er det jo i beste fall tvilsomt, i verste fall lovstridig. Jeg sliter i alle fall med å finne samsvar mellom dette og det faktum at tjenesten har slitt med færre fagressurser store deler av 2017, 2018 og hittil i 2019. Hva er den egentlige årsaken til de bedrede resultatene?

Barnevern er en kritisk tjeneste der de øverste administrative og politiske lederne har sitt selvsagte og overordnede ansvar, både i gode og vanskelige tider. Denne tjenesten synes nå å legges i ruiner i forhold til hva den en gang var, med dagens fortsatt skyhøye sykefravær og der flere godt kvalifiserte ansatte, noen med lang erfaring, enten er skviset ut eller søker seg bort, mye begrunnet i inkompetent ledelse.

Det er bare så uendelig trist å oppleve.

Innlegget ble først publisert i Sør-Varanger Avis 19.07. i en noe lengre versjon. Red.