Det kommunale IT-utstyret ender ofte som EE-avfall på en miljøstasjon, skriver Truls Buchar. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Det kommunale IT-utstyret ender ofte som EE-avfall på en miljøstasjon, skriver Truls Buchar. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

IT-innkjøp kan gi store klimagevinster

Mange norske kommuner velger fortsatt å eie sitt eget IT-utstyr. Det går ikke bare ut over produktiviteten til de ansatte, men er også lite bærekraftig i et klimaperspektiv.

Når vi snakker om kommunal IT, er eierskap sjelden bærekraftig.

Eierskap står sterkt i Norge sammenlignet med mange andre land, ikke bare når vi snakker om bolig. Også norske kommuner velger å investere i eget IT-utstyr og egne IT-løsninger når administrative behov skal dekkes og kommunale tjenester digitaliseres og leveres.

Miljømessig er dette uheldig siden kommunen, ved å eie PC-ene selv, i liten grad greier å forlenge maskinenes levetid gjennom gjenbruk. Det vanligste er å plassere PC-ene på et lager som reservemaskiner eller «på vent» inntil man avgjør hva som skal gjøres med dem. Sjansen er da stor for at maskinene blir så gamle at verdien på annenhåndsmarkedet er lik null. Dessuten mangler de fleste kommuner kunnskap om hvordan maskinene kan gjenbrukes.

Når kommunene investerer tungt i eget IT-utstyr, må PC-er og andre enheter utnyttes maksimalt, ofte i flere år etter de har nådd grensen for det vi vil kalle foreldet. Det går utover produktiviteten i en hverdag der stadig flere prosesser digitaliseres og utføres på en PC, mobil eller nettbrett.

Gamle og utgåtte datamaskiner er også vanskelig eller umulig å gjenbruke, og dermed ender det kommunale IT-utstyret ofte som EE-avfall på en miljøstasjon. Det som tidligere var en bærekraftig IT-strategi, har altså utviklet seg til å bli et problem.

Denne praksisen ga Norge – som en undersøkelse i vår viste – en tvilsom topp-plassering på OECDs oversikt over verstingene når det kommer til elektronisk avfall. I snitt kastet hver nordmann 28,5 kilo EE-avfall i 2017. Det er 3,5 kilo mer enn britene, som var nest verst i undersøkelsen. 

Når vi snakker om kommunal IT, er eierskap sjelden bærekraftig. Dermed ender den kommunale innkjøpsstrategien på IT-området med å gå på tvers av både politiske intensjoner og lovpålagte bestemmelser, slik de blant annet er formulert i Lov om offentlige anskaffelser. Der står det at offentlig innkjøp «skal innrettes til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger».

En undersøkelse som NorgesBarometeret, på vegne av 3 Step IT, har gjennomført blant landets ordførere og rådmenn, viser at det ikke er viljen eller holdninger det skorter på. 79 prosent av respondentene mener at det er viktig eller svært viktig at IT-utstyr anskaffes på bærekraftig vis. Hele 87 prosent mener at bærekraftig avhending av utstyret er minst like viktig.

Samtidig ser vi at en tredel av ordførerne og rådmennene ikke vet at det er mer bærekraftig å gjenbruke IT-utstyret fremfor å levere det til en miljøstasjon. Og for å komplisere bildet enda mer; en tredjedel vet ikke hvordan kommunen kvitter seg med brukt IT-utstyr.

Tallenes tale er imidlertid klar: Store mengder IT-utstyr i landets kommuner blir sendt rett til miljøstasjoner. Der blir utstyret riktig nok plukket fra hverandre og håndtert på en forsvarlig måte, men klimaeffekten her er langt mer negativ enn om utstyret hadde blitt gjenbrukt av andre.

En løsning hvor kommunen heller leier IT-utstyret gir en langt mer miljøvennlig prosess på brukt utstyr. Da henter leasingselskapet utstyret etter endt leasingperiode, hvor de sørger for sletting, oppussing, videresalg og gjenbruk. For 3 Step ITs del er vår gjenbruksprosent på 95 prosent av alle maskiner vi får i retur, noe som gir en formidabel miljøgevinst.

Selve videresalget av brukte maskiner skjer gjennom et internasjonalt broker-marked. Maskinene finner sine sluttbrukere i en rekke land, men de fleste havner i Øst- og Sentral-Europa. Det er også strenge regler for hvilke land utstyr kan selges til, og leasingselskapet skal alltid kunne dokumentere hvor utstyret ender.

Kommuneundersøkelsen kan tyde på at mer kunnskap om ulempene ved eierskap og innsikt i fordelene tilknyttet leie og leasing ville gjort det enklere for kommunene å leve opp til de politiske forventningene om bærekraftig drift og omlegging til en sirkulær økonomi. Og vi skal ikke se lenger enn til våre naboland for å finne gode eksempler.

For Kommune-Norge er løsningen i realiteten det vi på godt næringslivsspråk kaller en vinn-vinn-situasjon: Lavere investeringsbehov og bedre kontroll over IT-budsjettene, PC-er som til enhver tid er tilpasset kommunes behov, høyere produktivitet fordi verktøyene er bedre – og IT-utstyr som kan gjenbrukes på en klimavennlig måte.