Signalene fra EU-kommisjonen, ESA, og nå også EU-domstolen, tyder på at det vil være større rom for å gi økonomisk støtte til rent lokale tiltak fremover, skriver Dag Sørlie Lund. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Signalene fra EU-kommisjonen, ESA, og nå også EU-domstolen, tyder på at det vil være større rom for å gi økonomisk støtte til rent lokale tiltak fremover, skriver Dag Sørlie Lund. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Lettere å støtte lokale prosjekter

Nytt ESA-vedtak kan gjøre det lettere for norske kommuner å gi økonomisk støtte til lokale prosjekter.

Tradisjonelt har terskelen for at noe kan påvirke samhandelen blitt lagt svært lavt.

Kommunenes næringspolitikk reiser ofte spørsmål om konkrete tiltak er i tråd med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. I Hjelmeng-utvalgets rapport om offentlig virksomhet som drives i konkurranse med private aktører, reises flere problemstillinger som kan innebære at det må gjøres omfattende endringer i måten det offentlige organiserer slik virksomhet på.

Regelverket kommer imidlertid også inn i mer trivielle saker, som ved salg av offentlig fast eiendom, støtte til fotballbaner og idrettshaller og bistand til lokalt kultur- og næringsliv.

Årsaken til at EØS-avtalen har betydning for slike lokalpolitiske tiltak, er at avtalens artikkel 61 forbyr bruk av offentlige midler på en måte som kan begunstige enkelte foretak. I vurderingen av om et tiltak utgjør statsstøtte, må følgende vilkår være oppfylt:

  • Det må dreie seg om «støtte» i en eller annen form.
  • Støtten må være gitt av det offentlige.
  • Støtten må være selektiv – den må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer.
  • Mottakeren må være et «foretak» i EØS-rettslig forstand.
  • Tiltaket må vri eller true med å vri konkurransen.
  • Tiltaket må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EU/EØS-landene.

Ettersom EØS-avtalen angir de vilkår som gjelder for EØS-statenes deltakelse i det indre marked, er det kun offentlig støtte som kan påvirke samhandelen på det indre marked som er forbudt.

Tradisjonelt har terskelen for at noe kan påvirke samhandelen, blitt lagt svært lavt. Som illustrasjon kan det vises til at støtte til et lite kommunalt treningssenter i Vefsn kommune i sin tid ble gjenstand for omfattende juridiske vurderinger. Til tross for at treningssenteret lå mer enn 60 km fra grensen til Sverige, og markedet for private treningssentre neppe ble ansett som særlig attraktivt av potensielle investorer fra andre EØS-land, konkluderte EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i 2009 med at det ikke kunne utelukkes at støtten det lille treningssenteret fikk, kunne påvirke samhandelen på det indre marked. 

Nylig har ESA valgt å gå bort fra den strenge tolkningen, noe som utgjør et klart brudd med tidligere praksis. Saken gjaldt en klage fra Asker Marina AS på to avtaler Leangbukten Båtforenings Andelslag hadde inngått med Asker kommune. De to avtalene gjaldt henholdsvis en leiekontrakt med 25 års varighet til sjø- og landområder som skulle driftes av andelslaget, og en avtale som ga andelslaget rett til å utvikle sjøområdet uten noen form for godtgjørelse til kommunen.

Asker Marina, som driver flere marinaer i Oslofjorden, herunder i Leangbukten, mente avtalene utgjorde ulovlig støtte og derfor var i strid med EØS-avtalens artikkel 61.

I motsetning til vurderingen i saken om treningssenteret i Vefsn, konkluderte ESA med å avvise at samhandelskriteriet var oppfylt. I en pressemelding med omtale av saken, uttaler ESAs president, Bente Angell-Hansen, at:

«ESA anser dette for å være en rent lokal aktivitet som sannsynligvis ikke vil påvirke samhandelen i EØS. I slike tilfeller har ikke ESA noen rolle i nasjonale eller lokale myndigheters bruk av offentlige midler.»

Dette er et klart signal om at ESA tar avstand fra sin tidligere praksis, og at ESA ikke anser det som sin rolle å vurdere bruk av offentlige midler til slike rent lokale tiltak.

ESAs kursendring er et resultat av at EU-kommisjonen siden 2014 i en rekke vedtak har konkludert med at aktiviteter som kun har lokal virkning, ikke er egnet til å påvirke samhandelen i EØS-området.

Denne praksisen er tilsynelatende i strid med EU- og EFTA-domstolens praksis, som ikke gjør noe unntak for rent lokal virksomhet. Det har derfor vært knyttet stor spenning til om vedtakene vil stå seg ved en prøving der.

Nå har EU-domstolens førsteinstans (The General Court) avsagt en avgjørelse der kommisjonens nye linje stadfestes. Avgjørelsen kan ankes, og spørsmålet må nok avgjøres av EU-domstolens storkammer dersom det skal skje en kursendring også der.

Imidlertid tyder signalene fra kommisjonen, ESA, og nå også EU-domstolen, på at det vil være større rom for å gi økonomisk støtte til rent lokale tiltak fremover. Dette er godt nytt for norske kommuner som ønsker å bidra til slike lokale tiltak fremover.