En satsing på barnevernet vil være en god investering, både i et kort og langsiktig samfunnsperspektiv, mener de ansatte i prosjektet «Bedre å være barn i Trøndelag – et felles svar». Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

På tide å prioritere barnevernet

Debatt. Barn og unge får ikke den hjelpen de har krav på, og hjelpeinstansene klarer ikke å samarbeide om barnets beste. I mediene debatteres det om krise i barnevernet. Hva gjør vi med det?
30.8 2019 08:13
Vi vil oppfordre nye og gamle kommune-politikere til å prioritere barnevernet.

En ny, nasjonal barnevernsreform er på trappene. Reformen, som etter planen trer i kraft i 2021, innebærer blant annet en overføring av oppgaver fra det statlige barnevernet til kommunene.

Kort oppsummert er målet med reformen at det skal forebygges mer, det skal sees etter ressurser i familie og nettverk, kompetansen i barnevernet styrkes, samarbeidet mellom tjenestene i kommunene økes, og kommunene skal få mer ansvar både faglig og økonomisk.

I et samarbeidsprosjekt mellom KS, kommunene i Trøndelag og Fylkesmannen har kommunene i Trøndelag besluttet å bidra til å sikre og utvikle kvalitet i tjenestetilbudet til barn og unge. I løpet av prosjektperioden jobbes med å bygge noen strukturer som gjør barnevernstjenestene og kommunene bedre i stand til å ivareta oppgavene når reformen trer i kraft.

Gjennom prosjektperioden vil kommunene blant annet prøve ut arbeidsmåter og konkrete tiltak uavhengig av kommunestruktur og barnevernstjenestesamarbeid. Dette vil gi bedre grunnlag for tverrfaglig samarbeid og sterkere insentiver til tidlig innsats.

Vi som jobber i prosjektet har stor tro på at vi gjennom dette arbeidet kan bidra til et barneløft i Trøndelag som vil skape et bedre tilbud til barn, unge og deres familier.

Da Riksadvokaten 26. november 2014 ila Midtre Namdal samkommune en historisk foretaksstraff, var han særdeles tydelig. Ansvaret for om tjenestene gitt av barnevernet er gode nok og innenfor lovens krav ligger til sjuende og sist hos eierne og lederne av tjenesten.

Tilbudet til utsatte og sårbare barn og deres familier styres til enhver tid av tilgjengelige ressurser, administrative og politiske prioriteringer. Det er lokalpolitikerne som må sørge for at kommunenes barnevernstjenester holder den kvaliteten som forventes. Den nye barnevernloven vil gi lokalpolitikere enda større ansvar til å følge opp hvordan den enkelte barnevernstjeneste fungerer. Da er det viktig å klare å se helheten.

Barnevernets ansvar og oppgaver er regulert av barnevernloven. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

Samtidig skal kommunen etter barnevernloven bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår gjennom å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer.

Barnevernet er først og fremst en av velferdsstatens hjelpetjenester. Men barnevernloven åpner samtidig for at barnevernet kan fatte tvangstiltak. Både akuttvedtak og vedtak om omsorgsovertakelse berører barn og foreldre på en svært inngripende måter. Problemstillingene er ofte komplekse, og vurderingene og beslutningene som skal tas er vanskelige. Konsekvensene er store dersom det begås feil, både for enkeltmennesker og for samfunnet.

Ansatte i barnevernet gjør en enestående jobb. Samtidig hører vi om mange som har dårlig samvittighet fordi de vet at de kunne ha gjort jobben enda bedre hvis de hadde hatt tid til det. Ansatte og tillitsvalgte med flere har over tid uttrykt at arbeidsbelastningen er for stor, og at manglende ressurser medfører at arbeidet ikke utføres på en forsvarlig måte.

Forslaget om en nasjonal bemanningsnorm i barnevernet med maks 15 barn per ansatt ble så sent som i vår avvist i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Både statsminister Erna Solberg og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har gjentatte ganger påpekt at det er kommunene selv må ta ansvar for en eventuell tilførsel av ressurser. Vi forventer at lokalpolitikere følger opp dette og prioriterer deretter.

Selv om reformen omtales som barnevernsreform, vil det være helt avgjørende at det samarbeides på tvers av yrkesgrupper og etater for å løse de oppgavene man står ovenfor. En reform er i politikken en betegnelse på forandring – til det bedre. Skal denne reformen lykkes må det satses på tidlig innsats og forebyggende arbeid.

Flere kommuner jobber godt og systematisk med forebyggende arbeid, både i og utenfor barnevernet. Allikevel viser en rekke undersøkelser at barn og familier som befinner seg i sårbare situasjoner, der risikoen for omsorgsovertakelse er stor, trenger tettere oppfølging og mer støtte fra barnevernet og andre tjenester enn de får i dag. Tidlig innsats og foreldrestøttende arbeid kan forebygge at barn må flyttes ut av familien.

Vi sier oss enige med barneombud Inga Bejer Engh når hun i Kommunal Rapport tidlig i mai sier: «Ja, et godt barnevern koster penger. Men det gjør også ødelagte liv. Barn som utsettes for omsorgssvikt, vold eller overgrep kan få store utfordringer i livet. Forebyggende arbeid og tidlig innsats er ikke bare floskler».

Vi vil oppfordre nye og gamle kommunepolitikere til å prioritere barnevernet. Ta ansvar, og benytt dere av handlingsrommet dere får etter høstens valg til å utvikle et godt barnevern i din kommune.

Det er ikke sikkert resultatene vil synes i løpet av de neste fire årene. Det er heller ikke sikkert at kommunen vil spare penger, mest sannsynlig ikke. Vi vet at en satsing på barnevernet vil være en god investering, både i et kort og langsiktig samfunnsperspektiv. Det vil koste enda mer å la være.

Lykke til med valget!

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.