Det er fare for at barn i små kommuner ikke får den hjelpen de trenger, fordi terskelen for å varsle barnevernet kan blir for høy, mener Kristin Ørmen Johnsen (H). Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Det er fare for at barn i små kommuner ikke får den hjelpen de trenger, fordi terskelen for å varsle barnevernet kan blir for høy, mener Kristin Ørmen Johnsen (H). Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Små kommuner må ta grep om barnevernet

Vi kan ikke risikere at barn og familier ikke får den oppfølgingen de har rett på bare fordi de bor i en liten kommune.

Politikere må ha samme innsikt på dette feltet som de har innen skole og eldreomsorg.

I små kommuner og tettsteder er det ofte vanskelig å få tak i den kompetansen som trengs, og fordi «alle fort kjenner alle», kan terskelen for å varsle dessverre bli altfor høy. Det er ikke lett å varsle hvis man kanskje kjenner saksbehandleren, eller man vet at saksbehandleren kjenner familien det gjelder.

Det blir vanskelig om det er naboen som skal vurdere hjelpetiltak i en familie, og må dra på hjemmebesøk til familier man kanskje kjenner godt. Derfor må barnevernet i små kommuner styrkes. Dersom det er færre enn fem ansatte, mener jeg at man ikke lenger bør ha ansvaret for tjenesten i kommunen.

Dette synspunktet har allerede fått mange reaksjoner, både positive og negative. Engasjementet i saken viser at mange er opptatt av barnevernet, og det er et godt utgangspunkt.

Vi trenger et godt og robust barnevern slik at familier som sliter, skal være trygge på at barnevernet først og fremst er der for å hjelpe dem. Dette er ikke et angrep på barnevernspedagogene som jobber i de mindre kommunene, jeg er sikker på at de gjør en god jobb. Men kommunene trenger flere ansatte for å kunne gi barna det tilbudet de fortjener og har krav på.

Flere rapporter peker på at barnevernet har et stort forbedringspotensial. Både Helsetilsynet og offentlige utredninger foreslår tiltak som skal styrke barns rettigheter og bedre samarbeidet mellom familier og barnevernet.

Dette gjør nå Høyre og regjeringen noe med. I forslaget til ny barnevernslov, som er på høring nå, foreslår vi flere tiltak som skal sikre at barna blir hørt.

Vi vil også pålegge kommunene å utarbeide en plan for barnevernet som skal legges fram for politikerne hvert år. Den må både gi en oversikt og inneholde en rekke tiltak. Blant annet om hvordan kommunen skal tiltrekke seg den kompetansen de trenger, behovet for ansatte, antall omsorgsovertakelser, hvordan veilede familier som har sendt inn bekymringsmeldinger etc. Politikere må ha samme innsikt på dette feltet som de har innen skole og eldreomsorg.

Vi kan ikke risikere at barn ikke får den tryggheten de har rett på, at saker ikke blir tatt tak i og at familier med problemer ikke blir fulgt opp, bare fordi de bor i en liten kommune. Derfor mener Høyre at de små kommunene nå må ta de nødvendige grepene.

Ideelt sett mener vi at en kommunesammenslåing ofte vil løse dette problemet. Et minimum er å ha et tett og forpliktende samarbeid med nabokommunene om det er færre enn fem ansatte i barnevernet. Gjør man ikke dette, bør det vurderes om kommunen skal fratas tjenesten. Det viktigste er å sikre et barnevern med kvalitet, kapasitet og kompetanse nok til å gi brukerne det tilbudet de fortjener.