Gjennom «Pådriv Oslo» tester SoCentral og eksperimenterer fram nye møteplasser, nye gjenbruksmuligheter, nye næringsveier og mer natur – som her i Hovinbyen. Hensikten er å bidra til lavere klimagassutslipp. Foto: SoCentral
Gjennom «Pådriv Oslo» tester SoCentral og eksperimenterer fram nye møteplasser, nye gjenbruksmuligheter, nye næringsveier og mer natur – som her i Hovinbyen. Hensikten er å bidra til lavere klimagassutslipp. Foto: SoCentral
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Kommuneplaner er ikke nok

Statsminister Erna Solberg har bedt alle Høyre-styrte kommuner om å sette i gang med klimaplaner. Det er vel og bra, men planer alene er ikke nok. Det er på tide med handling.

Når det kommer til handling, kan ikke kommunene finne svarene alene – de må ut og lete etter andre.

For å få til handling, må man søke samarbeid på helt nye måter. Kommunene må samarbeide med sine innbyggere for å skape løsninger på utfordringene.

Dette skjer nå flere steder i landet – både i Oslo, Trondheim, Stavanger og Arendal – i Pådriv-nettverk, der krefter som sjelden snakker sammen, finner sammen på tvers. Bare slik kan statsministeren oppfylle sine ambisjoner om at norske kommuner skal bli nullutslippskommuner.

Kommunene står i dag for 20 prosent av klimagassutslippene i Norge, og Solberg vil at de skal gjøre sine utslippskutt gjennom smarte kommunale innkjøp, bygg og transport. Vi mener kommunen må være med å finne løsninger også for de resterende 80 prosentene av utslippene – de som innbyggerne og det lokale næringslivet står for.

I juni publiserte FN en bærekraftsrapport som konkluderte med at verden må endre hele sin levemåte med en «total omlegging av produksjon og forbruk», dersom vi skal lykkes. Framdrift for ett mål, uten hensyn til de andre målene, kan få vinningen til å gå opp i spinningen, og vel så det. Derfor er nye former for samarbeid ufravikelig viktig. Verdens ledere må tenke mer systematisk, heter det. Det gjelder også lokalt.

Ifølge FN-rapporten må innsatsen blant annet omfatte å

  • styrke menneskelig livskvalitet og muligheter
  • utvikle bærekraftige økonomier – både sosialt og klimamessig
  • fremme en bærekraftig utvikling i byene, og
  • trygge felles naturressurser og sikre artsmangfold.

I Norge kan man jobbe med alt dette lokalt. Solberg medgir at kommunene ikke kan pålegge innbyggere eller lokale næringsaktører å kutte sine utslipp. Men, en kommune kan invitere innbyggere, organisasjoner og næringsaktører til felles samarbeid, med åpenhet og velvilje, ved å tilrettelegge for nøytrale arenaer der dialog og kollektiv handling er mantra.

Skal vi rigge løsninger for flere enn ett bærekraftsmål, må kommunens folk få anledning til forlate sine kontorer og finne andre som vil skape løsninger. Kanskje et borettslag, en høyskole og en eiendomsforvalter vil skape en grønn lunge for de stadig færre biene? Kanskje en gammel kommunal lagerhall kan gå til oppstartsbedrifter som gjenbruker avfall? Ingenting av dette skjer hvis kommunens folk kun får sitte inne på sine kontorer og lage planer.

I SoCentral, et lite ideelt foretak, jobber vi hver dag med å koble mennesker, ideer, kunnskap og finansiering som kan gi både sosial og klimavennlig omstilling. Handling gir resultater, og vi må dra nytte av hverandre.

I sommer stiftet SoCentral og 40 små og store virksomheter «Pådriv Oslo». Kommunen er likeverdig partner, og i dag tester og eksperimenterer vi fram nye møteplasser, nye gjenbruksmuligheter, nye næringsveier og mer natur i Hovinbyen. Vi fyller tomme bygg med nye oppgaver, og identitetsløse steder får egenart og blir sosialt inkluderende.

Pådriv-modellen er et godt verktøy for kommuner og byer som virkelig vil få til noe stort. I Stavanger jobbes det i Hillevåg. I Arendal søker man samarbeid for å skape en bærekraftig bydel på Krøgenes.

Planarbeid er bra. Men når det kommer til handling, kan ikke kommunene finne svarene alene – de må ut og lete etter andre. De må eksperimentere og samarbeide på tvers.