NTNU Samfunnsforskning har undersøkt samarbeidsutfordringer som oppstår i samarbeidet mellom skole og sosial entreprenør. Illustrasjonsfoto: Berit Roald, NTB scanpix

Samskaping med sosiale entreprenører

Debatt. Stadig flere kommuner samarbeider med sosiale entreprenører for å få til omstilling og innovasjon. For å lykkes, er det viktig å forstå de utfordringene som kan oppstå.
30.9 2019 08:19
Det overordnede målet med arbeidet bør være forstått og akseptert av alle som involveres.

Regjeringen oppfordrer kommunene til samarbeid med sosiale entreprenører for å finne løsninger på sosiale utfordringer som krever nytenking og innovasjon.

Bruk av sosiale entreprenører innebærer at noen av kommunenes tjenester og aktiviteter utføres av en ekstern aktør, og for å lykkes med dette kreves godt samarbeid i grenseflaten mellom kommunen og den sosiale entreprenøren. For å kunne realisere et velfungerende samarbeid med sosiale entreprenører, er det viktig å forstå de utfordringene som kan oppstå.

NTNU Samfunnsforskning har fulgt implementeringen av MOTs nye program «Skolen som samfunnsbygger» i Skaun kommune gjennom skoleåret 2018/2019 og gjennom dette sett på hva disse samarbeidsutfordringene kan bestå av.

Når en sosial entreprenør skal inngå i kommunens tjenesteleveranse, må både kommunen og den sosiale entreprenøren tilpasse seg hverandre. De vil straks møte utfordringer som følger endring og utvikling av organisasjoner.

Organisasjonslitteraturen peker på tre forhold som fremstår som sentrale for å lykkes med endringsprosesser: Forståelse, forankring og forpliktelse. Hva betyr disse tre forholdene for samskaping av kommunale tjenester?

Forståelse: En forutsetning for alt samarbeid er at de som skal samarbeide, har felles forståelse av mål, roller og ansvar. Ved samarbeid mellom kommuner og sosiale entreprenører er det viktig at sentrale medarbeidere hos begge parter oppfatter virkeligheten på noenlunde samme måte – dvs. at de har en felles forståelse for dagens situasjon, hva hver av dem skal bidra med inn i samarbeidet og hvilke forventninger de har til hverandre.

Dette var noe vi også så i Skaun kommune, hvor betydningen av ansvars- og oppgavefordeling ble tydelig. Kommunale medarbeidere som involveres i samarbeidet, bør ha god forståelse for og kunnskap om sektoren hvor den sosiale entreprenøren skal engasjeres. Samtidig er det viktig at de også har god kunnskap om hva sosialt entreprenørskap innebærer, slik at det ikke utvikles urealistiske forventninger.

Forankring: Forutsetningen for god forankring av endringsprosesser, er at det overordnede målet med arbeidet er forstått og akseptert av alle som involveres. Det må samtidig være enighet om nødvendigheten av å gjennomføre endringene. MOT har et godt omdømme, og samarbeidet med MOT er godt mottatt av alle involverte i Skaun. Arbeidet med forankring kan være tidkrevende og alle viktige aktører må få nok tid til å forstå hva endringene handler om og hvilke konsekvenser det har for egen hverdag.

Skaun har gjennom dette erfart betydningen av at forventninger er forstått og forankret hos de det angår. God forankring forutsetter at medarbeiderne har tillit til organisasjonen og sine ledere både når det gjelder kompetanse og intensjoner.

Forpliktelse: Et godt samarbeid krever at hver og en opplever at de har et ansvar og en rolle i gjennomføringen av det som er planlagt, og at de ansvarliggjøres ved at planer og tiltak følges opp. I tillegg må det være oppfølging av den enkelte med tilbakemelding på utført arbeid. Ved samarbeid mellom en sosial entreprenør og en kommune arbeider ansatte fra to organisasjoner sammen og begge parter bør ha rutiner for individuell oppfølging og tilbakemelding.

Siden dette handler om ansvarliggjøring av den enkelte, er det særdeles viktig at sentrale roller, ansvar og oppgaver er godt beskrevet, og at dette er forstått og forankret. Dette stiller krav til hvordan oppgaven til den sosiale entreprenøren er beskrevet og hvordan kommunikasjon, informasjonsdeling og koordinering i grenseflaten mot kommunen skal foregå.

Noe vi også ser er avgjørende for et godt samarbeid, er at både kommunen og den sosiale entreprenøren har en klar oversikt over hvilke krav de kan stille til hverandre og dermed hva den enkelte forplikter seg til.

I vår studie av samarbeidet mellom Skaun kommune og MOT har vi sett at oppmerksomhet på de tre forholdene forståelse, forankring og forpliktelse har hatt stor betydning.

Vi har også sett at samarbeidet bør organiseres som et prosjekt med en lokal prosjektleder i kommunen som har det daglige ansvaret for planlegging, oppfølging, framdrift og koordinering. Tar man hensyn til disse erfaringene, er sjansen god for at et samarbeid med sosiale entreprenører vil styrke de kommunale tjenestene og være til fordel for alle parter.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!