– Vi mener at det ikke er nok å ha en treårig utdanning for å arbeide med så komplekse problemstillinger som det som gjøres i kommunalt barnevern, skriver direktør Mari Trommald i Bufdir. Illustrasjonsfoto: Jon-Are Berg-Jacobsen

Barnevernsansatte bør ha mastergrad

Debatt. Barnevernsansattes ansvar og myndighetsutøvelse kommer ikke til uttrykk verken i utdanningsløp eller kravene som stilles for å arbeide i barnevernet.
22.10 2019 08:30
Kvalitet i barnevernet skapes i møtet mellom den enkelte ansatte og barn og foreldrene.

Tilsyn, forskningsrapporter og medier har avdekket flere tilfeller av svikt og kritikkverdige forhold i barnevernet de siste årene. Det er bred enighet om at kompetansen må løftes, og derfor har Barne- og familiedepartementet (BFD) satt i gang en stor satsing gjennom kompetansestrategien for det kommunale barnevernet for 2018–2024.

BFD har blant annet bedt Bufdir om å utrede kompetansekrav, innretning av masterutdanning og autorisasjon. Nå kan vi presentere utredningen og våre anbefalte tiltak.

Barnevernet forvalter et stort ansvar på vegne av resten av samfunnet. De ansatte skal sørge for at «barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid».

Barnevernet har brede fullmakter til å utøve myndighet, og feilvurderinger kan derfor få store konsekvenser. Det handler om myndighet til å innhente svært sensitiv informasjon og kunne iverksette omfattende utredninger mot familienes vilje, de kan kreve å besøke familier hjemme og de kan flytte barn ut av familiene. Dette er mer omfattende fullmakter enn for eksempel en polititjenestemann har.

Dette ansvaret kommer likevel ikke til uttrykk verken i utdanningsløp eller kravene som stilles for å arbeide i barnevernet. Det høres kanskje utrolig ut, men det stilles i dag ingen krav om verken utdanningsnivå, kunnskap om barn og unges utvikling eller kompetanse i grunnleggende rettssikkerhet og juss for å treffe beslutninger. Ansatte i barnevernsinstitusjoner kan beslutte tvangsbruk overfor sårbare ungdommer uten noen formell kompetanse.

De fleste ansatte i barnevernet har treårig utdanning innen sosialfag, mens det i barnevernsinstitusjonene også er mange med videregående skole som sin høyest fullførte utdanning.

I en undersøkelse i kommunalt barnevern gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), sier:

  • 21 prosent av de ansatte at de i liten eller i noen grad kan identifisere omsorgssvikt og vurdere konsekvenser for det enkelte barn.
  • 66 prosent svarer at de i liten eller noen grad har kompetanse til å vurdere omsorg hos foreldre med annen sosial, kulturell eller erfaringsmessig bakgrunn.
  • 29 prosent mener de i liten grad eller noen grad har kompetanse til å være bevisst på, og jobbe for å unngå, ulike former for feilslutninger i arbeidet.

Vi mener at det ikke er nok å ha en treårig utdanning for å arbeide med så komplekse problemstillinger som det som gjøres i kommunalt barnevern. Vi får tilbakemeldinger om at nyutdannede er for dårlig forberedt når de begynner å arbeide.

• Les også: Rapport: Barnevernet trenger bedre kompetanse

En femårig utdanning som basis for barnevernstjenestene, vil gi en bredde og dybde på vesentlige områder som kommunikasjon, samarbeid, rettssikkerhet, barns utvikling og kunnskap om andre sektorer. Vi foreslår derfor at de som jobber i kommunalt barnevern, som hovedregel, må ha femårig mastergrad.

Å arbeide i barnevernsinstitusjon innebærer å ivareta svært sårbare ungdommer. Disse barna har behov for spesialisert omsorg med en enhetlig faglig og kunnskapsbasert tilnærming. De ansatte må forvalte muligheten for tvangsbruk på en forsvarlig måte. Vi foreslår derfor at ansatte i barnevernsinstitusjoner må ha minimum relevant treårig høyere utdanning. I tillegg bør det ansettes enda flere med mastergrad.

Bufdir har også utredet behov for en autorisasjon av barnevernsansatte. Autorisasjon innebærer ikke endring i, eller kvalitetssikring av, norske utdanninger. Vi foreslår i stedet en nasjonal eksamen i juss for ansatte i kommunalt barnevern og for ledere i barnevernsinstitusjoner. Kunnskap om menneskerettigheter, forvaltningsloven og barnevernsloven er helt essensielt for å sikre kvaliteten i arbeidet, hver eneste dag.

Våre forslag koster penger, men det er dyrere å la være. Oslo Economics har gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse og konkluderer med at forslagene er samfunnsøkonomisk lønnsomme fordi det vil gi økt livskvalitet for barna og redusere utenforskap.

Kvalitet i barnevernet skapes i møtet mellom den enkelte ansatte og barn og foreldrene. Trygge og kompetente medarbeidere som har tilstrekkelig kunnskap og praktiske ferdigheter, er grunnlaget for god kvalitet. Hvert enkelt møte, hver enkelt vurdering av om en bekymringsmelding skal legges bort eller ikke, hver enkelt utredning av omsorgsevne hos foreldrene – kvaliteten skal være god nok hver gang, slik at både barn og foreldre har tillit til de som jobber der, og slik at rettssikkerheten deres ivaretas.

Det foregår selvfølgelig mye bra arbeid i norsk barnevern i dag. Svært mange ansatte har tatt tilleggsutdannelse og har gjennom mange års arbeid opparbeidet seg lang erfaring og god praksis. Vi må likevel sørge for at fremtidens ansatte er forberedt til arbeidet i en av våre mest krevende og viktige tjenester.

Dette handler om befolkningens tillit – og ikke minst om kvaliteten i hvert eneste av de viktige møtene mellom sårbare barn, foreldre og de ansatte i barnevernet.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!