Innstillingen om teknologi og fremtidens transportinfrastruktur reiser spørsmål om teknologioptimismen som den er preget av, er realistisk innenfor kommende planperiode, skriver Jan Sandal. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud, NTB scanpix

Mye teknologioptimisme om framtidig transport

Debatt. Ekspertutvalg har lagt fram en innstilling som både faglig og politisk er en «bombe», og bør leses av alle som er interessert i transport og samfunnsplanlegging.
30.10 2019 08:02
Det er åpenbart at Norsk Transportplan så snart som mulig blir Norsk Infrastrukturplan, hvor energi- og ekomsektorene inngår.

Ekspertutvalget som Samferdselsdepartementet har satt ned for å komme med tilrådninger om teknologi og fremtidens transportinfrastruktur, la fram sin innstilling 27. juni. Den er sendt på høring med frist 1. oktober.

Utvalget kommer med en rekke forslag som på vesentlige punkter kan endre arbeidet med fremtidige transportplaner. Høringsperioden er derfor altfor knapp når det dreier seg om nesten to måneder sommerferie og en måned valgkamp med etterfølgende overganger til nye fylkesting og kommunestyrer.

Utvalget er sterk faglig, og har en klar prinsipiell tilnærming til sitt mandat. Det virker meget godt oppdatert på fronten i teknologi, og knytter den på en spennende måte til løsningen av våre mange norske transportutfordringer.

Spørsmålet som imidlertid umiddelbart reiser seg, er om all den teknologioptimismen som innstillingen er preget av, er realistisk i norsk virkelighet innenfor kommende NTP-periode 2022–2033. Men det er kanskje heller ikke utvalgets mening heller, men mer retning og muligheter for nye grep?

De teknologiske endringene som fokuseres er:

  1. Elektrifisering.
  2. Selv-kjørende transportautomater/autonome.
  3. Samhandlende intelligente transportsystemer.
  4. Nye forretningsmodeller – delingsmobilitet.

De viktigste forslagene er kort fortalt:

  1. Stressteste fremtidige NTP-er ut fra nye muligheter for å få mer nytte til lavere pris.
  2. Erkjenne at klimamålene krever gjennomgripende omstilling til utslippsfrie løsninger for alle transporttilbud.
  3. Påskynde overgangen til kjøretøy/infrastruktur som utnytter teknologi mer effektivt for å nå nullvisjonen i trafikksikkerhet.
  4. Ta oppgjør med forestillingen om at investeringer i bestemte trafikkformer alltid er rett løsning, og derfor blir et mål i seg selv.
  5. Endre målformuleringer som gir forhåndsvalg av virkemidler. Dette kan gi utdaterte teknologiløsninger. Etter utvalgets mening vil klima- og trafikksikkerhetsargumentene svekkes for ha fortsatt mål om overgang av gods fra veier til jernbane og målet om nullvekst i persontrafikk i byene. Målene må revideres og erstattes av mål for det som er ønsket, som mindre køer og frigjøring av arealer til annet bruk.
  6. Trafikk bør bare begrenses til de steder og tider der det er fullt eller i konflikt med andre mål/arealbruk. Men uansett er det nødvendig med trafikkregulerende virkemidler, enten finansiering skjer ved skatt eller brukerbetaling.
  7. Det må utføres bedre og bredere funksjonsanalyser for vurdering av transportalternativer.
  8. Det må synliggjøres hva som er sårbart for usikkerhet om teknisk utvikling ved samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser. Det bør legges økt vekt på å prioritere prosjekter som er lønnsomme på kort sikt.
  9. NTPs største prosjektpakker bør vurderes kritisk, fordi her ofte blandes mål og virkemidler. Samme når det gjelder blanding av lønnsomme og ulønnsomme prosjekter.
  10. Det bør ses på organiseringen av transportsektoren for å bedre mulighetene for å se den på tvers.
  11. Satse mer på anvendt forskning, utvikling og innovasjon.
  12. Bruke offentlig innkjøpsmakt for å få til bedre norske løsninger.
  13. Større fokus på sårbarhet, sikkerhet og beredskap.

Innholdsmessig er trolig punkt 4, 5 og 6 mest kontroversielle fordi dette er forhold som snur veldig mye av gjeldende politikk, både innenfor transportplanlegging og i høy grad også for samfunnsplanlegging generelt. Men over tid vil også de mer metodemessige punktene ha stor betydning.

Dette er ikke så lett å se umiddelbart, og det er derfor at det blir en kritisk gjennomgang av om premissene for metodebruken fanger opp de samfunnsmål en ønsker fremme, og ikke bare økonomisk målbare størrelser.

Utvalget er inne på noe helt vesentlig i sin innstilling som de etter min mening ikke løfter sterkt nok fram i sine tilrådninger. På side 65 i innstillingen sier utvalget at transport -, energi -, og ekomsektorene veves sammen. Her argumenteres det for samordnede investeringsbeslutninger og samfunnsplanlegging i et langsiktig perspektiv. Statlige investeringer vil kreves for å realisere de digitaliserte løsningene.

I dette bildet er utbygging av kraftnettet en viktig del, uten at utvalget går dypere inn i denne delen av infrastrukturen. Jeg mener at det er helt åpenbart at Norsk Transportplan så snart som mulig blir Norsk Infrastrukturplan, hvor energi- og ekomsektorene inngår.

Utvalget ønsker å gjøre NTP mer strategisk og overordnet. Det bør gjøre det lettere å innpasse disse sektorene som har andre organisasjonsformer og finansiering enn den tradisjonelle transportsektoren.

Innstillingen fra ekspertutvalget er egentlig både faglig og politisk en «bombe» og bør leses av alle som er interessert i transport og samfunnsplanlegging. Den bør diskuteres mye mer enn hva som har skjedd til nå!

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!