Det nye fylket Troms og Finnmark får ca. 244.000 innbyggere og 57 representanter i fylkestinget. Her et møte i Finnmark fylkesting, med 35 representanter, i 2017. Foto: Magnus K. Bjørke

Nye regioner – foreldet kommunelov?

Debatt. Det kan allerede nå være behov for en revisjon av bestemmelsene om fylkestingets medlemstall.
7.10 2019 08:01

Det er betydelig variasjon i størrelsen på de nye fylkestingene som nå skal tre sammen etter høstens fylkestingsvalg. Det største fylkestinget vil være nesten dobbelt så stort som det minste. Samtidig virker den nye kommunelovens bestemmelser for fylkestingets medlemstall i liten grad tilpasset den nye regionreformen.

Kommuneloven slår fast at fylkestingets medlemstall skal være et ulikt tall, som fastsettes slik for fylkeskommuner med:

a. ikke over 150 000 innbyggere, minst 19

b. over 150 000, men ikke over 200 000 innbyggere, minst 27

c. over 200 000, men ikke over 300 000 innbyggere, minst 35

d. over 300 000 innbyggere, minst 43

I fylkestingsperioden 2015–19 fordelte fylkene seg relativt jevnt i de fire kategoriene skissert i kommuneloven. Tre fylker (Finnmark, Aust-Agder og Sogn og Fjordane) hører hjemme i den minste innbyggerkategorien («ikke over 150.000 innbyggere»).

Alle tre fylkene valgte for øvrig en representasjon vesentlig høyere enn minstekravet i loven på 19 representanter: Sogn og Fjordane hadde 31 og Finnmark og Aust-Agder begge 35.

Fem fylker plasserte seg i kategorien 150–200.000 innbyggere, fem i kategorien 200–300.000 innbyggere og fem i kategorien over 300.000 innbyggere.

Også de større fylkene lå stort sett over lovens minimumskrav til representasjon, men relativt sett ikke så mye over minimumskravet som de tre befolkningsmessig minste fylkene. Østfold hadde, som eneste fylke, lagt seg på minimumsrepresentasjon (35 representanter, med et innbyggertall på over 290.000 innbyggere).

I perioden 2015–19 har det på landsbasis vært 777 fylkestingsrepresentanter. Det faller – ikke overraskende – i og med at antall fylker nå reduseres. Etter 2019-valget vil antall representanter være 633. Sammenslåingene av fylker har ført til ingen fylker nå har under 200.000 innbyggere, jf. tabellen nedenfor. De to minste innbyggerkategoriene er med andre ord ikke lenger relevante.

Samtidig har svært mange fylker (åtte av elleve) kommet inn i øverste kategori, over 300.000 innbyggere. Bare det sammenslåtte Troms og Finnmark, Nordland og Møre og Romsdal kommer inn i kategorien 200–300.000 innbyggere.  

Tabell 1: Fylker etter kategorier, basert på innbyggertall*)

Kategori (etter  kommuneloven)    Antall fylker 2015–19          Antall fylker 2019–2023

0-150.000 innbyggere                                  3                                              0

150-200.000 innbyggere                              5                                              0

200-300.000 innbyggere                             5                                              3

Over 300.000 innbyggere                            5                                              8

SUM                                                           18                                            11

*) Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ble slått sammen i perioden 2015–19 og er her ført opp som ett, sammenslått fylke.

I kategorien «over 300.000 innbyggere» er det nå et stort spenn. Agder og Innlandet har begge 300–400.00 innbyggere. Trøndelag, Vestfold og Telemark og Rogaland har 400–500.000 innbyggere, mens Vestland og Oslo begge ligger på godt over 600.000 innbyggere. Viken er suverent størst, med ca. 1,2 millioner innbyggere.

Det er også betydelig spenn i antall fylkestingsrepresentanter. Rogaland har for eksempel «bare» 47 representanter, mens Agder – med ca. 170.000 færre innbyggere – har et større fylkesting; 49 representanter.

Viken får det suverent største fylkestinget, med 87 representanter. Nordland har det minste, med 45 representanter.    

I kjølvannet av regionreformen kan diskuteres om det er riktig at alle fylker over 300.000 innbyggere skal plasseres i én kategori, gitt at en fortsatt skal ha bestemmelser om minimumstall som kommuneloven legger opp til.

Kanskje bør kategorien over 300.000 innbyggere deles i to eller tre kategorier. Samtidig kan de to kategoriene 0–150.0000 og 150–200.000 innbyggere avvikles. I stedet kan en etablere en minstekategori på 0–300.000 innbyggere.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!