Hadde det ikke vært bedre om vi utarbeidet en felles standard for kommunale måltall? spør Magne Arild Damsgård, som jobber med prosjektet Kommunal økonomisk bærekraft.

Trenger vi en bærekraftsgodkjenning av kommunene?

Debatt. Hadde det vært en idé om vi i kommunene hadde en godkjenningsordning à la svanemerket?
12.11 2019 15:38
Kanskje det burde vært noen krav om måltall også når det gjelder bærekrafts-elementer?

Når det gjelder økonomi, har Stortinget i den nye kommuneloven bestemt at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha handlingsregler. Mange kommuner har handlingsregler, og mange arbeider nå med å etablere handlingsregler.

Det skal etter kommunelovens §14-2 bokstav c) vedtas finansielle måltall. Det er ikke gitt noen føringer om hva disse måltallene skal inneholde eller hvilket nivå måltallene skal være. Det er dermed opp til hver enkelt kommune å finne sine måltall.

At hver kommune må finne sine måltall, gjør at arbeidet blir lite effektivt, samtidig som vi risikerer å få en skog av ulike måltall.

Min gamle sjef sa ofte at «standarder er en god ting – alle burde ha sin egen», og så lo han godt for å understreke hvor latterlig utsagnet er. Men utsagnet viser tydelig hvor galt det kan gå når alle skal finne sine egne standarder. Jeg spør: Hadde det ikke vært bedre om vi utarbeidet en felles standard?

Jeg mener at regjeringen burde kommet med forskrifter som redegjorde for hvilke finansielle måltall som skal utarbeides, og hvilket nivå de ulike måltallene skulle ha. Da hadde hver kommune sluppet å bruke tid på å finne «sine» måltall, og vi hadde fått en felles standard for finansielle måltall.

Prosjektet Kommunal økonomisk bærekraft (KØB) har forsket på KØB siden 2016. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med utgangspunkt i KØB-modellen i Rana kommune mellom Nord Universitet, Fylkesmannen i Nordland og Rana kommune. Forskningen er gjennomført både med dybdeintervjuer i enkeltkommuner, generelle spørreundersøkelser blant alle Norges kommuner og økonomiske og andre data om Norges kommuner. Forskningsarbeidet er utført av prosjektdeltakerne, samt doktorgradsstipendiat ved Nord Universitet og masterstudentgrupper ved NTNU og Nord Universitet som har skrevet masteroppgaver om emnet.

Etter å ha arbeidet med KØB i mange år, ser vi at både hva som skal inngå av måltall, og nivået ser ut for å være riktig. KØB-modellen har netto driftsresultat på 2 prosent, disposisjonsfond på 8 prosent og gjeldsgrad på 75 prosent av inntektene.

Vi har testet ut ulike økonomiske data og justert nivået på de finansielle måltall som er satt (se ovenfor). Vår konklusjon er at de er lite å tjene på å ta inn andre forhold. Dette gjelder for eksempel finansieringsgrad, overføring til investering, rentekostnad, pensjonsforpliktelser (herunder amortisert premieavvik) osv.

Ved å ta inn flere parameter, kan vi for noen kommuner få et mer korrekt bilde. Den økte treffsikkerheten gir som regel liten verdi når det skal tas beslutninger, og kan ofte medføre at KØB-arbeidet blir mindre forståelig for ikke-økonomer.

Jeg tror at det ville vært best om det ble utarbeidet forskrifter som beskrev hvilke måltall og nivåer som kommunene skulle bruke. Kanskje kunne vi fått en felles standard for finansielle måltall – eller måltall for KØB, som vi i KØB-prosjektet kaller det. Vi ser gjerne at våre finansielle måltall, modeller og illustrasjoner blir brukt. KØB-verktøyet med trekant og indeks er gratis og kan benyttes av alle kommuner.

Når det gjelder miljø og sosiale forhold, arbeider mange kommuner med å utarbeide planer og tiltak innenfor ulike tilnærminger innenfor miljø og sosiale forhold. Atferden til de yngste av oss – den fremvoksende generasjonen – stiller tydelige krav til miljø og sosiale forhold. Det stilles krav til at kommunene har en synlig og tydelig bærekraftsprofil.

Kommunene har en fordel av fokuset på bærekraft. Sirkulær økonomi kan øke samarbeidet med næringslivet til fordel for både næringsliv, kommune og miljøet. Med sirkulær økonomi forblir ressursene i økonomien lengt mulig.

Kommunene har muligheten til å bidra til å redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk, både gjennom egne tiltak og gjennom pålegg og reguleringer som bidrar til bærekraft.

FN har vedtatt 17 bærekraftsmål uten at disse er tallfestet. Stortinget har ikke gitt noen føringer om måltall eller hvordan kommunene skal arbeide med bærekraft utenom de finansielle måltall.

Klima er høyaktuelt for tiden. Kanskje det burde vært noen krav om måltall også når det gjelder disse bærekraftselementer? Kanskje kunne vi fått en bærekraftsgodkjenning à la svanemerket – det hadde vært fint.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.