En fremtidsrettet kommune planlegger for en byutvikling som ivaretar biologisk mangfold, verner matjord og vokser på en mest mulig miljøvennlig måte – med minst mulig bilavhengighet, skriver artikkelforfatterne. Foto: Morten Ragnøy Ednes

Modige vedtak ga levende sentrum

Debatt. Haugesund går foran ved å vise at vi må planlegge annerledes om vi skal møte de store utfordringene vi står overfor som samfunn.
19.11 2019 08:07
I dag preges bykjernen i Haugesund av en helt annen optimisme enn for noen år siden.

I Haugesund skal en koalisjon ledet av ordfører Arne-Christian Mohn (Ap) fortsette å styre byen. Koalisjonen består foruten Ap, av KrF, MDG, PP, Sp og SV. Plan- og miljøutvalget er tildelt Sp, ved gruppeleder Tor Inge Eidesen. Han har gjort det klart at han vil skrinlegge den omfattende boligutbyggingen på idylliske Fagerheim, hvor det var planlagt å bygge 1.500 boliger på matjord, et stykke utenfor byen.

Eidesen og de fem andre samarbeidspartiene ønsker å tilbakeføre Fagerheim som et LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde). Koalisjonen vil jobbe hardt for at Haugesund skal styrkes som senter for hele regionen (Haugalandet). Det vil si at de vil satse stort på fortetting og vitalitet i sentrum, men også legge opp til noe spredt bosetting utenfor bykjernen. La oss håpe at det sistnevnte skjer med fornuft og på en bærekraftig måte.

Haugesund kommune fikk status som «Nasjonal forbildeby», i et samarbeid med Design og arkitektur Norge (DOGA), for sitt arbeid med rulleringen av kommuneplanen i 2015. I korte trekk ble det begrunnet i viljen til å forfølge en bymessig utviklingsstrategi, hvor byen skulle vokse innenfra og ut.

Som så mange mellomstore byer i Norge, var Haugesund på denne tiden preget av redusert sentrumshandel, spredt boligbygging, utflytting av kontorarbeidsplasser til næringsområder – en generelt bilbasert og retningsløs utvikling.

Da Haugesunds kommuneplan ble framlagt i 2015, gjennomførte Transportøkonomisk institutt en scenarioutredning hvor tre ulike arealdisponeringer ble vurdert opp mot politikernes målsettinger. Det som ga høyest måloppnåelse, var det bymessige alternativet.

I forkant av denne utredningen hadde kommunen gått i gang med Fagerheim-planen om utbygging av stort boligområde utenfor bykjernen, hvor det skulle bli plass til 1.500 boliger på eksisterende landbruksjord. Det var ikke på dette tidspunktet politisk mulig å utelate arealet i noen av de alternative scenarioene (på tross av åpenbare faglige motargumenter), så området ble med inn i den nye kommuneplanen.

Da det nyvalgte kommunestyret tiltrådte i 2015, valgte de likevel å utsette realiseringen av området og tok det ikke inn i økonomiplanen. Et sentralt argument i denne perioden var å styre vekstkraften inn mot sentrum, og bidra til at private aktører kunne utvikle nye boligprosjekter i sentrumskjernen. Derfor ble det viktig ikke å legge store boligområder på utsiden av byen.

I dag preges bykjernen i Haugesund av en helt annen optimisme enn for noen år siden. Kommunen har fjernet en stor parkeringsplass foran folkebiblioteket og erstattet den med en vakker park, tegnet av Bjørbekk & Lindheim.

De har rustet opp tre kvartaler, tegnet av professor/landskapsarkitekt Arne Sælen. Kvartalene har svært høy materialkvalitet, høy tetthet av trær og sosiale soner.

Sentrumsgatene har også fått bedre belysning. Barn og unge har fått en ny skatepark midt i byen. Men kanskje aller viktigst: Da kommunen skulle lokalisere sitt nye folkebad, valgte de ikke den enkleste tomten utenfor sentrumskjernen, men den som ga mest tilbake til byen og bidro mest til ønsket byutvikling.

Nå har vi nettopp vært igjennom et nytt kommunevalg, og valgresultatet ga posisjonen fra 2015–19 en mulighet til å fortsette styringen av Haugesund. Det var over all forventning da resultatene fra forhandlingen ble kjent: Posisjonen kunne fortelle at de har tenkt å skrinlegge hele Fagerheim-planen og tilbakeføre den til jordbruksområde.

Millioner har vært brukt på områdeplanen, og kommunen vet at nabokommunen har store arealer satt av til bilbaserte boligområder i sine kommuneplaner. Men Haugesund går nok en gang foran ved å vise at vi må planlegge annerledes om vi skal møte de store utfordringene vi står overfor som samfunn. En fremtidsrettet kommune ivaretar biologisk mangfold, verner matjord og vokser på en mest mulig miljøvennlig måte – med minst mulig bilavhengighet.

DOGA og Norconsult ser at Haugesund ønsker å utvikle en bærekraftig by – vi følger spent med!

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.