Et hovedmål for Øvre Eiker bibliotek er å være en møteplass, skriver biblioteksjefen, og det brukes av folk i alle aldre. Foto: Øvre Eiker bibliotek

Retter baker for smed om e-bøker

Debatt. Forelskelse i papirbøker er ikke grunnen til at bibliotekene har så få e-bøker å låne ut.
22.11 2019 08:10
Det er ikke slik at når en bok finnes som e-bok, så kan biblioteket bare låne den ut.

Nina Kristiansen har funnet sin gamle kjærlighet, biblioteket i Hokksund. Men sorry, Nina, jeg vil ikke være gamlekjæresten din! Vil du ha kjangs, må du være interessert og følge med i timen. For det bildet du lager av norske bibliotek fra godstolen i Hokksund, er virkelig uvitenskapelig.

• Les Nina Kristiansens kronikk: Papirboka dør, hva gjør bibliotekene?

Jeg hørte deg på Biblioteklederkonferansen, da ble jeg nesten forelsket. Helt til du viste bildet fra Øvre Eiker bibliotek, som var rundt ti år gammelt – der satt gamlesjefen bak den gamle skranken. Når jeg leser beskrivelsen din av lokalene våre, så lurer jeg på når var du hos oss?

Men én ting er harselering med et landsens bibliotek. Verre er inntrykket av at redaktøren i forskning.no ikke vet hvilken kamp bibliotekene kjemper for å få lov til å låne ut e-litteratur. Å hevde at manglende tilgang til e-bøker skyldes bibliotekarenes forelskelse i papir, er skikkelig gårsdagens. Norsk bibliotekvesen, interesseorganisasjoner og fagforeninger har i flere år kjempet, lobbet og jobbet for å sikre innbyggerne i landet den rettigheten formålsparagrafen i folkebibliotekloven gir: «gratis tilgang til bøker og andre medier».

Kristiansen skriver: «Diskusjoner om plattformer og rettigheter gjorde dem [e-bøkene] utilgjengelig i mange år». Dessverre, dette er nåtiden. Det er ikke slik at når en bok finnes som e-bok, så kan biblioteket bare låne den ut.

Åndsverkloven setter begrensninger på utlån av nedlastbart materiale. Det skilles mellom digitalt innhold på fil og fysisk format. Da kan forlagene nekte å selge e-bøker til bibliotekene, og dermed må vi ha egne avtaler.

I 2008 startet Buskerud fylkesbibliotek pilotprosjektet E-lån. De møtte liten vilje til samarbeid fra de store forlagene. I 2010 ble den første portalen for utlån åpnet og 2014 åpnet tjenesten eBib.no. Den ble utviklet spesielt med mulighet for digital formidling. Programvaren skulle bygges på åpen kildekode og eies av bibliotekene selv.

Hvorfor ble ikke dette en suksess? Det skyldtes ikke uvilje hos bibliotekene, det skyldes motstand fra de store forlagene og Forleggerforeningen. Biblioteksentralen var også tidlig ute med sin tjeneste BS Weblån. I 2011 lanserte Bibliotek-Systemer appen eBokBib.

Bibliotekene ville være med å sette premissene for utviklingen av den digitale lesingen i Norge, men det har vi i liten grad fått anledning til. Det er Forleggerforeningen som sitter med papirkronen på, og de jobber hardt for å holde bibliotekene og systemutviklere ute fra e-bokmarkedet. Aldri har jeg hørt Forleggerforeningen så tydelig karakterisere bibliotekene som en konkurrent! Dette er et bilde fjernt fra den hverdagen vi opplever. Bibliotekene er en viktig hjørnestein i bokmarkedet! Vi formidler og markedsfører litteratur, vi stimulerer til leselyst, gir forfattere en arena for å møte leserne sine og stiller til disposisjon og formilder tusenvis av bøker innkjøpt gjennom Kulturrådet. Vi bruker millioner fra egne kommunebudsjetter. Vi er med og skaper et levende og økonomisk bærekraftig bokmarked i Norge.

I 2016 ble Forleggerforeningen og Nasjonalbiblioteket enige om en anbefalt avtale om utlån av e-bøker. Det er en blanding av lisens- og klikkmodell. Selv for bøkene som Kulturrådet kjøper inn, og som bibliotekene er pålagt å ha tilgjengelig i fem år, må vi betale for klikk etter to år. Bibliotekarforbundet har regnet ut hva det vil koste. Forstå det den som kan.

I 2019 har debatten om e-lydboka rast. Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen sa at det ikke haster med en avtale. I juni kom Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen etter press fra kulturminister Trine Skei Grande, fram til en avtale – den ble ikke feiret med champagne på norske bibliotek. Ørjan Persen ved Bergen bibliotek har satt opp et regnestykke som viser hvor mye vi må betale for utlånet. De blir fem ganger så dyre som lydbøker på CD.

Modellene krever avanserte løsninger for utlån, noe som har medvirket til at eBokBib trekkes fra markedet i 2020. Bibliotekarforbundet frykter en markedssituasjon der leverandørene får kontroll på både innhold og funksjonalitet. Som biblioteksjef sitter jeg med følelsen av at Forleggerforeningen med disse avtalene anbefaler forlagene å melke mitt kommunale budsjett for alt de kan.

Kristiansen etterspør tilgang til e-bøker. Mange lånere gjør det samme. Bibliotekarene ivrer etter å finne gode formidlingsmetoder. Øvre Eiker bibliotek har allikevel ikke fokusert på digital formidling. Vi har tre strategiske satsingsområder, da må andre velges bort. Hovedmålet er møteplass, selvbetjening og meråpent.

Vi har brukt alt vi har av drifts- og prosjektmidler til fornyede lokaler. Innbyggerne skal kjenne at vi er en institusjon som gir dem muligheten til å skape seg det gode liv, og vi ønsker mer liv i biblioteket. Det har vi lyktes med!

Nasjonalbiblioteket har lansert Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023. Formidling er en hovedlinje. Jeg oppfordrer Forleggerforeningen til å la seg inspirere til å tenke nytt om anbefalinger for innkjøp av e-medier til utlån gjennom norske bibliotek. Det vil i så fall komme Nina Kristiansen til gode.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.